10.02.2016

Jeg fikk en to r gammel gutt i armene. Jeg satte meg ned p stranden med gutten i fanget, og prvde varme han med et pledd. Nynnet noen norske barnesanger og prvde f han til smile. Gutten var helt rolig og s p meg med de store brune ynene sine. S uviten om hva han egentlig hadde vrt med p. Forhpentligvis vil han aldri huske dagene p flukt fra Syria. Heller ikke dagene de mtte gjemme seg i skogen uten ly og varme klr. Han vil ikke huske at smugleren truet med skyte dem. Eller at den tyrkiske kystvakten prvde stikke hull p bten drukne dem. Forhpentligvis vil han aldri huske den norske damen han satt i fanget til p stranden, men jeg vil alltid huske han..

I denne bten var stemningen blant de voksne veldig anspent, og mange grt. Det var tydelig at noe hadde skjedd ute p vannet. Etter hvert kom det framat den tyrkiske kystvakten hadde sirklet rundt bten for skape panikk, og truet dem med stikke hull p bten. Det er ikke frste gangen dette skjer. Den tyrkiske kystvakten har tidligere skapt panikk i de overfylte btene for s spyle flyktningene med hytrykksspyler slik at de drukner. Det er mord.For tre dager siden dde 60 mennesker. En bt p tyrkisk side, og en ikke langt fra stranden hvor vi var p vakt. Det var helt vindstille, midt p dagen og fint vr. Ingen skjnner hvorfor btene plutselig sank.. Man kan jo tenke seg selv? Dette kunne vrt den lille gutten..

Samtidig som dette skjer skryter vr egen innvandrings- og integreringsminister av hvor fine vilkr det er i tyrkiske flyktningleirer. Hvor bra jobb tyrkerne gjr. Hun skryter av de samme menneskene som drukner bter med vilje. Heldigvis har FN gtt ut og sagt at de to flyktningleirene Norge beskte ikke er representative for den situasjonene de fleste syriske flyktninger i Tyrkia lever under.Jeg har snakket med flyktninger som har vrt i leir i Tyrkia. De blir behandlet som skitne dyr. Som at de er mindre verdt..

Nr skal mennesker slutte tro at noen er mer verdt enn andre? Jeg hrer det over alt hele tiden. Fra bekjente, venner, til og med familiemedlemmer. Det er ikke greit! Jeg har mtt s mange flyktninger som er fantastiske mennesker. De er uten tvil verdt like mye som meg og deg, om ikke mer. De er hflige, takknemlige og smilende tross situasjonen de er i. Jeg kan ikke en gang forestille meg hvor forferdelig tft det er forlate absolutt alt du kjenner og vet av, og krysse havet for s mte uforutsigbarhet og motgang. Jeg hjalp en liten gutt og bytte til trre sokker. Da ville han gi oss kjekspakken han hadd med seg som takk.. Han ville s gjerne gi noe tilbake for de trre sokkene. Jeg s mer takknemlighet i den lille gutten enn jeg har sett i noe annet menneske.



Noen av menneskene jeg har mtt kommer jeg aldri til glemme. Som en syrisk familie jeg var sammen med p IRC campen p mandag. De hadde fem barn, og jeg hjalp dem kle p barna varme klr fr de skulle fraktes videre til registrering i Moria. Jeg tokmed meg alt jeg hadde av ull, og fikk delt ut alt sammen. Det var s utrolig skjnt se barna st p rekke og rad med hjemmestrikkede ullgensere fra Norge. Det var s fint vre sammen med dem selv om vi ikke kunne kommunisere med sprk. Mammaen i familien syntes helt tydelig at Marius genser ikke var srlig fint. Hun s p genseren, p meg, p genseren igjen, tilbake p meg, ogs begynte vi begge le. Hun ristet litt p hodet, men snnen hennes ble veldig glad for genseren. Jeg fulgte dem bort til bussene, og da de skulle g om bord kom den ene datteren deres (ca. 8 r) og ga oss en klem hver. Det var grusomt si hadet til dem, og jeg klarte ikke holde trene tilbake.

Jeg tenker p alt de har foran seg. Ikke bare dem, men mange andre familier ogs. Frst skal de til Moria for bli registrert. Kanskje m de st i k i opp til tre dager med gjrme opp til knrne. Ingen trr forlate plassen sin i ken. Kanskje stjeler noen papirene deres... S m de vente enda lenger. Kanskje blir de sendt til en flyktningeleir i Tyrkia, og den farlige reisen over havet vil vre bortkastet. Men det kan ogs hende at de kommer til Norge. Verdens beste land leve i, sier de. S m de lre seg like kulturen i et land hvor de for mange ikke er velkomne.. Uansett hva som skjer vil de mte p forferdelig mye motgang. Det knuser hjerte mitt. De fortjener det ikke.

Sist men ikke minst hper jeg at den lille gutten med de store brune ynene vil vokse opp et trygt sted. At reisen fra Syria bare vil vre et svakt minne, nesten som en drm fra et annet liv. At han vil vkne hver morgen fle seg elsket. At han vil fle tilhrighet i det nye samfunnet han lever i, og at han som mange andrebarn vil ha muligheten til flge hjerte sitt og bli akkurat det han mtte nske.

Jeg har mtt s mange utrolige mennesker; bde flyktninger, lokalbefolkningen p Lesvos og andre frivillige.Tusen takk til alle som har kommet med donasjoner. Enten i form av penger eller klr. Jeg har personlig delt ut alle klrne jeg hadde med meg, s det er ingen ting som har havnet p et lager. Alt har gtt direkte til flyktningene. Det samme gjelder med pengene jeg har ftt donert!Det er s fantastisk at i en verden hvor det er s forferdelig mye elendighet finnes det ogs utrolig mye kjrlighet.

- P

n kommentar

Hei, vi er en nyoppstartet side som lager headere og redigerer bilder gratis, stikk innom www.espolin.net :D

Skriv en ny kommentar

hits