THEY DIDN'T SAY IT WOULD BE EASY, THEY SAID IT WOULD BE WORTH IT

Jeg sitter og tenker på hva jeg faktisk har lært av å være her i et helt år. Jeg klarer ikke helt å innse at nå har jeg vært hjemmefra i ni måneder. Hvis jeg var hjemme ville dette vært ni vanlige måneder, med i stedet har det vært ni måneder med total forandring hvor jeg har utfordret meg selv på alle mulig måter hver dag. Ny familie, nye venner, ny skole, nytt språk og annerledes mat er bare noen av tingene som forandrer seg. Det er så mye jeg har lært i år som jeg skulle ønske jeg viste før jeg dro. Jeg tror aldri jeg har gjort så mange "feil"  som jeg har i løpet av disse månedene. Når jeg sier feil mener jeg ikke "jeg dopet meg og så fant jeg ut at det ikke var så lurt". Jeg mener de små feilene vi gjør i hverdagen. Men dessverre er det kun av å gjøre feil man lærer hvordan man gjør det riktig.

Etter dette året har jeg overhodet ikke blitt mer sikker på hvem jeg er eller hvem jeg vil være, men heller stikk motsatt. Jeg har aldri vært mer forvirret over min egen identitet. Man kommer inn i en ny vennegjeng som har annerledes moralske meninger og normer enn vennene hjemme. Man kommer til en ny skole og et nytt miljø hvor de har annerledes syn på hva som er "mote" og hva som er "fint". Jeg synes det var veldig vanskelig i den første tiden å vite hva jeg skulle ha på meg, hva som var akseptert etc. 

Her er jeg Penny, hjemme er jeg Pernille, og noen ganger føler jeg at Penny og Pernille er to helt forskjellige personer. Det er så vanskelig å forklare. En ting her helt klart; jeg har vokst utrolig mye. Jeg har blitt mer selvstendig, ansvarsfull og jeg har blitt en sterkere person. Jeg tror det er viktig å være borte fra alt som er trygt å kjenne på hvordan det er å være helt alene noen ganger, og hvordan det er å leve på en helt annen måte enn det man er vant til. Det er så mange ganger i løpet av dette året at jeg har grått som en liten unge. Og bytte vertsfamilie i begynnelsen av året var det hardeste jeg noen gang har gjort i hele mitt liv, og jeg fikk virkelig testet min egen styrke.  

Dette året har vært alt annet enn hva jeg ble fortalt før jeg dro. Det har vært hardere, utrolig mye hardere.. Men de sa også at det ville bli bra, men det har vært bedre enn bra; det har vært fantastisk! Jeg har reist rundt i hele USA, og sett så utrolig mye nytt! Jeg kommer aldri til å angre på at jeg dro. Man har alle disse forventingene før man drar, og man ser for seg at det vil bli et perfekt år. Men underveis lærer man at alt er annerledes enn hva man trodde, og at perfekt ikke finnes. Man lærer at det å savne noen gjør ufattelig vondt, at man kan føle lykke over noe så lite som å få en boks med leverpostei i posten, at det finnes mennesker som er villig til å behandle noen andres barn som deres eget, at foreldrene hjemme som man vanligvis er skikkelig "annoyed" over er fantastiske og at jo hardere motbakken er jo bedre er det når man endelig har kommet til toppen. Det har ikke bare vært enkelt, men det har helt klart vært verdt det! 





3 kommentarer

Caroline :)

09.04.2013 kl.14:05

DIGGER BLOGGEN DIN!

Ane

10.04.2013 kl.04:39

<3

Pernille Filippa Pettersen

10.04.2013 kl.13:06

Ane: <3

Skriv en ny kommentar

hits