24.05.2016

Det mye rykter rundt evakueringen. Noen mener at det er til det beste for flyktningene, og at levevilkårene er bedre for dem i militærleirene. Andre er uenig. Personlig synes jeg det er dumt at de blir tvunget, fordi jeg synes alle mennesker skal ha frihet til å bestemme selv. Samtidig er Idomeni langt i fra et trygt og godt sted å bo. Idomeni er deres siste håp om at grensen skal åpnes, noe den ikke kommer til å gjøre i nærmeste framtid. Så på et vis er kanskje dette det beste? Jeg vet ikke.

På grunn av denne situasjonen er det ikke særlig mye jeg får gjort for å hjelpe. De andre "små" campene i Polikastro blir også evakuert i dag, og siden bare store hjelpeorganisasjoner blir sluppet inn i militærleirene har jeg bestemt meg for å reise hjem.

Planen var å være til 31. mai, men da jeg ikke får hjulpet flyktningene har jeg bestemt meg for at det beste er å dra hjem. Hvis situasjonen forandrer seg har jeg muligheten til å reise tilbake igjen. Jeg vil ikke bruke av donasjonene til opphold hvis det ikke hjelper flyktningene. Det er med tungt hjerte, men det er for det beste.

Selv om det ble en litt brå slutt på denne reisen skal jeg fortsette å prøve å hjelpe flyktningene så godt jeg kan. Eventuelt ved å reise nedover hit eller til et annet sted hvor det skulle være behov ved en senere anledning. Eller ved å finne en annen måte å bruke donasjonene på!

Takk til alle som har donert for å gjøre denne turen mulig, og til alle som har fulgt med på facebook og her på bloggen.

Under er det bilder fra evakueringen i dag.


24.05.2016

Hei,

Siden ingen frivillige får inn til Idomeni, har vi brukt dagen på lageret. Her har vi pakket hygieneposer med shampo, body lotion og myggspray. Vi har også laget poser spesielt for kvinner med bind, truseinnlegg, q-tips og våtservietter som snille Fatima donerte før jeg reiste. Jeg har også donert bleier som Marianne samlet inn til meg til noen jenter som deler ut nødvendig utstyr til babyer.

Nedenfor er noen bilder fra dagen i dag!


24.05.2016 - evakuering av Idomeni

Evakueringen av Idomeni viser seg å være en realitet, og nesten 10000 mennesker blir tvunget av politiet til å reise til militærleirer. Mange frivillige gjemmer seg i telt inne i campen for å hjelpe, og risikerer å bli fengslet hvis politiet oppdager dem. Det er bare fem frivillige fra hver av de store hjelpeorganisasjonene som får komme inn til Idomeni. Det vil si at det kun befinner seg fem leger der inne i dag. Hvis en ulykke skulle skje vil det være helt katastrofalt.

Mange prøvde å krysse grensen over til Makedonia i går og i natt. Det er deres siste sjanse. Var en mann som spurte oss om vi hadde sokker han kunne få, da vi svarte at vi kunne komme tilbake i morgen sa han; "i morgen er det for sent, jeg skal prøve å krysse grensen i natt. Dette er aller siste sjanse".

Som jeg har forstått det blir de tvunget til å registrere seg i militærleirene, som vil si at Hellas har ansvar for dem. På den måten blir det enda vanskeligere for dem å komme seg videre opp i Europa. Dette er urettferdighet på høyt nivå. Politiet vil bruke makt hvis menneskene i Idomeni ikke forlater området. De gir dem ikke noe valg, og behandler dem som fanger. Det er håpløst.

Jeg skal oppdatere når jeg vet mer om situasjonen!

"We have found out that Syria in war is more beautiful than Europe in peace"


24.05.2016

Alle bildene er tatt og brukes med samtykke fra de som avbildes.


23.05.2016

Greske myndigheter har sendt ut en pressemelding som sier at evakuering av Idomeni skal starte i morgen klokken 06.00. Det kommer politi fra Athen for å bistå. De vil ha Idomeni 100% evakuert innen 27. mai.

Flyktningene blir da sendt til militærleirer i nærheten. Jeg aner ikke om de faktisk starter en evakuering i morgen, men politiet har vært ekstra strenge i dag, og mange frivillige har ikke sluppet inn med mat og nødvendig utstyr... Vi får se hva som skjer videre.


23.05.2016

Hei!

I dag har vi delt ut babymat og fruktsmoothies til barnefamilier. Vi har gått fra telt til telt, noe som er svært tidskrevende. Vi brukte nesten ti timer på å dele ut til flere hundre telt.

Fikk meg også to gode hjelpere, Mohammad og Mohannet som hjalp meg med å dele ut. Skikkelig gentlemen's. Snedig å ha med seg noen som snakker språket. Det blir mye peking å gjetting for å si det sånn.


22.05.2016

Vi var så heldige å bli invitert på middag i dag. Jeg og to søstre fra Tyskland skulle gå tilbake til bilen da en liten gutt kom springende mot oss og ville vise oss hvor han bodde. Vi fikk møte moren og faren hans, og et vennepar av dem. De var alle sammen på min alder. Foreldrene hans hadde studert kjemi i Syria før de måtte flykte fra krigen.

De var i full gang med matlaging, og vi ble invitert inn i teltet og servert masse god mat. Dette er mennesker som kommer fra en kultur hvor det å invitere på besøk å servere mat er det mest naturligste i verden. Det er veldig viktig for dem å invitere oss inn i teltene sine og servere oss det de har. Og ikke minst er det spennende og trivelig for oss. Å la dem hjelpe oss er like viktig som at vi hjelper dem. Det gir dem en følelse av at de bidrar og er til nytte! Ingen liker å føle at de er til bry.

Her er noen bilder av middagsbesøket!


22.05.2016

Endelig har sola kommet til Idomeni, og forhåpentligvis holder regnet seg unna! Campen er fortsatt full av gjørme, og klærne, pledd og skoene til folk er enten våte eller begravd i gjørmebad...

Nå har vi vært på lageret og hentet masse esker med rene klær, pledd og støvler som vi skal dele ut til de familiene som trenger det aller mest.

Politiet gjør det også vanskeligere for frivillige å komme inn til Idomeni. I dag ble vi stoppet to ganger på vei inn til campen, men vi fikk heldigvis passere! Det går rykter om at Idomeni skal bli lagt ned i løpet av mai, så vi får se hva som skjer.

I skrivende stund sitter vi i varebilen, stuck i en tunell full av vann. J*vla regnet altså, skaper bare problemer.. Håper noen kommer og hjelper oss snart. Vi skrives!


21.05.2016

Nå har jeg sittet med fingrene på tastaturet i over en time, men jeg aner ikke hvordan jeg skal formulere meg. Eller i det hele tatt hvordan jeg skal forklare hvordan det er her. Jeg har vært her i et døgn, men har sett nok til å forstå at dette er et "hælvette". Campen Idomeni ligger på en forlatt togstasjon. Forlatt fordi togene ikke komme fram lenger, på grunn av alle teltene. Det er telt på telt på telt så langt øye kan se. "Togstasjon-huset" er også forlatt, og flyktninger har slått leir der inne også. Både i går og i dag har regnet slått ned og hele Idomeni har blitt omgjort til en stor sølepytt. Værst er det for de som har slått opp teltene sine på et av jordene, eller på åkeren.

I morges og formiddag har jeg hjulpet "Banana Team" å dele ut bananer til barn, gravide og ammende kvinner på campen. Vi brukte nesten tre timer på å dele ut over 3000 bananer. Det var en veldig trivelig jobb, og jeg fikk pratet med mange familier. Fikk meg også en venn, Joan på elleve år, som var utrolig hjelpsom med å dele ut bananer. Han var en skikkelig gentleman og ville bære alle banansekkene for meg. Var også flere flyktninger som ville gi meg regnjakken sin, og til slutt var det en mann som kom springende etter meg med en regnjakke, og mer eller mindre kledde den på meg. Selv om de har lite vil de så gjerne dele!

I kveld har vi vært inne på campen bare for å se oss rundt å prate med menneskene som bor der. Mange livlige og glade personer som vil prate, vise og fortelle. Jeg forstår ikke hvordan de holder humøret oppe, særlig ikke på en regnværsdag som denne. Jeg vet ikke om jeg hadde overlevd en dag i Idomeni. Jeg skjønner ikke at mennesker kan leve under slike omstendigheter, jeg skjønner det bare ikke...


Tenk om..

Hva er det som skjer ute i den store verden? Om lag ni millioner syrere har forlatt sine hjem og flyktet i håp om et bedre liv og en tryggere framtid. Nå står de fast i Europa. Grenser stenges. De blir møtt med tåregass. Med frykt. Nektet adgang. Vi snur ryggen til dem. Hva er det egentlig vi gjør for disse menneskene? Vi kan ikke slutte å leve våre liv fordi de har mistet sine. Det skjønner jeg, men vi kan kjempe for dem. Spørsmålet er; gjør vi egentlig det?

Vi leser om flyktningkrisen. Ser bilder og videoer på internett, på nyhetene - og vi føler kanskje med dem. Tenker at det er feil. At slik skal ikke mennesker behandles. Sånn skal det ikke være. Tenk om det var meg.. Også kommer hverdagens mas og fjas, og vi glemmer flyktningene. De blir glemt til fordel for sko, trening, fotball, det amerikanske presidentvalget, hva vi skal spise til middag and the list goes on... 

Men krisen er der fortsatt. Uansett hvor mye vi snur ryggen til, klyper sammen øyene og overser videoer av små barn som ankommer greske øyer med fake flytevester. Krisen finnes. Den er der, og den forsvinner ikke. Den finnes fordi hus fortsatt blir bombet. Fordi mennesker blir truet på livet. Fordi barn og gamle blir drept. Fordi ingen gjør noe med det... 

Kanskje har vi blitt så vant til elendighet at vi har blitt immun? At bombeangrep og bilder av mennesker i nød går rett inn og rett ut. Det er så mye elendighet hver eneste dag at vi ikke klarer å ta det innover oss. Men det burde vi virkelig gjøre. Alle og enhver. Ta det innover oss. Det er det minste vi kan gjøre. Det skylder vi dem. Å prøve å sette oss inn i deres situasjon. I deres hverdag på flukt. For tenk om, ja tenk om det hadde vært min mamma som druknet. Min pappa som ble angrepet med tåregass. Min lillesøster som sultet i hjel. Tenk om! Det kunne vært oss. 

Og hadde det vært oss, ja da hadde vi dødd før flukten hadde begynt. Vi hadde vært verdens verste flyktninger. Tenk å dra fra pc-en med alle bildene, alle klærne, de dyre joggeskoene, ghd stritangen til flere tusen, hår voksen, merkeveska, sykkelen, bilen, huset. Må tenke på å overleve i stedet for å bry oss om hvilken toppblogger som la seg under kniven sist. Så skal vi flykte uendelig langt ut i det ukjente. Kan ikke dusje, må sove på bakken, ingen ting å spise. Men verst av alt; ingen vil ha oss. Alle stenger grensene og strammer inn innvandringspolitikken, og stiller krav til å kunne hva nordmenn flest ikke kan om sitt eget land. Å de roper "ha deg hjem dit du kommer fra" når vi endelig har ankommet målet. Men dit du kommer fra finnes ikke lenger. Det er ikke noe å dra tilbake til. Ja det kunne vært oss. 

En klok mann sa en gang; "siden den gang mennesker begynte å gjerde inn eiendommene sine å si dette er mitt har det vært krig i verden". For det er det vi sier. Norge er vårt, og vi vil ikke ha dere. Det er ikke plass til dere her. Hvilken rett har vi egentlig til å stenge grensene å si dette er mitt, her er ikke du velkommen? Er vi ikke lenger en verden som står sammen? Å møte mennesker som har flyktet fra krig og elendighet med en kald rygg, det er vel nettopp det som skaper sinne og hat mot vestlig kulturDet er det som er skummelt. Hvis det blir oss mot dem. For husk hva disse menneskene flykter fra. Hvis det er noen som er mot islamisme, mot ekstremisme, mot IS så er det vel dem? Sånn som jeg ser det står vi på samme side og kjemper mot samme sak. Vi frykter det samme.

Så kanskje vi skal forsøke å finne fram empatien i oss selv å legge bort fremmedfrykten? Jeg mener ikke at vi skal være naive, og vi skal være kritisk. MEN, vi må huske hvor disse menneskene kommer fra, og huske hva de har vært gjennom. Det er det minste vi kan gjøre. Det skylder vi dem. Så strekk ut en hånd, si hei og smil litt ekstra neste gang du går forbi noen av våre nye landsmenn. Og ikke snu ryggen til. For tenk om, dette hadde vært oss.


(Bildene er tatt fra facebooksiden til Der Telegraph). 

 

-P 


10.02.2016

Jeg fikk en to år gammel gutt i armene. Jeg satte meg ned på stranden med gutten i fanget, og prøvde å varme han med et pledd. Nynnet noen norske barnesanger og prøvde å få han til å smile. Gutten var helt rolig og så på meg med de store brune øynene sine. Så uviten om hva han egentlig hadde vært med på. Forhåpentligvis vil han aldri huske dagene på flukt fra Syria. Heller ikke dagene de måtte gjemme seg i skogen uten ly og varme klær. Han vil ikke huske at smugleren truet med å skyte dem. Eller at den tyrkiske kystvakten prøvde å stikke hull på båten å drukne dem. Forhåpentligvis vil han aldri huske den norske damen han satt i fanget til på stranden, men jeg vil alltid huske han..

I denne båten var stemningen blant de voksne veldig anspent, og mange gråt. Det var tydelig at noe hadde skjedd ute på vannet. Etter hvert kom det fram at den tyrkiske kystvakten hadde sirklet rundt båten for å skape panikk, og truet dem med å stikke hull på båten. Det er ikke første gangen dette skjer. Den tyrkiske kystvakten har tidligere skapt panikk i de overfylte båtene for så å spyle flyktningene med høytrykksspyler slik at de drukner. Det er mord. For tre dager siden døde 60 mennesker. En båt på tyrkisk side, og en ikke langt fra stranden hvor vi var på vakt. Det var helt vindstille, midt på dagen og fint vær. Ingen skjønner hvorfor båtene plutselig sank.. Man kan jo tenke seg selv? Dette kunne vært den lille gutten..

Samtidig som dette skjer skryter vår egen innvandrings- og integreringsminister av hvor fine vilkår det er i tyrkiske flyktningleirer. Hvor bra jobb tyrkerne gjør. Hun skryter av de samme menneskene som drukner båter med vilje. Heldigvis har FN gått ut og sagt at de to flyktningleirene Norge besøkte ikke er representative for den situasjonene de fleste syriske flyktninger i Tyrkia lever under.Jeg har snakket med flyktninger som har vært i leir i Tyrkia. De blir behandlet som skitne dyr. Som at de er mindre verdt..

Når skal mennesker slutte å tro at noen er mer verdt enn andre? Jeg hører det over alt hele tiden. Fra bekjente, venner, til og med familiemedlemmer. Det er ikke greit! Jeg har møtt så mange flyktninger som er fantastiske mennesker. De er uten tvil verdt like mye som meg og deg, om ikke mer. De er høflige, takknemlige og smilende tross situasjonen de er i. Jeg kan ikke en gang forestille meg hvor forferdelig tøft det er å forlate absolutt alt du kjenner og vet av, og krysse havet for så å møte uforutsigbarhet og motgang. Jeg hjalp en liten gutt og bytte til tørre sokker. Da ville han gi oss kjekspakken han hadd med seg som takk.. Han ville så gjerne gi noe tilbake for de tørre sokkene. Jeg så mer takknemlighet i den lille gutten enn jeg har sett i noe annet menneske. 



Noen av menneskene jeg har møtt kommer jeg aldri til å glemme. Som en syrisk familie jeg var sammen med på IRC campen på mandag. De hadde fem barn, og jeg hjalp dem å kle på barna varme klær før de skulle fraktes videre til registrering i Moria. Jeg tok med meg alt jeg hadde av ull, og fikk delt ut alt sammen. Det var så utrolig skjønt å se barna stå på rekke og rad med hjemmestrikkede ullgensere fra Norge. Det var så fint å være sammen med dem selv om vi ikke kunne kommunisere med språk. Mammaen i familien syntes helt tydelig at Marius genser ikke var særlig fint. Hun så på genseren, på meg, på genseren igjen, tilbake på meg, også begynte vi begge å le. Hun ristet litt på hodet, men sønnen hennes ble veldig glad for genseren. Jeg fulgte dem bort til bussene, og da de skulle gå om bord kom den ene datteren deres (ca. 8 år) og ga oss en klem hver. Det var grusomt å si hadet til dem, og jeg klarte ikke å holde tårene tilbake.

Jeg tenker på alt de har foran seg. Ikke bare dem, men mange andre familier også. Først skal de til Moria for å bli registrert. Kanskje må de stå i kø i opp til tre dager med gjørme opp til knærne. Ingen tørr å forlate plassen sin i køen. Kanskje stjeler noen papirene deres... Så må de vente enda lenger. Kanskje blir de sendt til en flyktningeleir i Tyrkia, og den farlige reisen over havet vil være bortkastet. Men det kan også hende at de kommer til Norge. Verdens beste land å leve i, sier de. Så må de lære seg å like kulturen i et land hvor de for mange ikke er velkomne.. Uansett hva som skjer vil de møte på forferdelig mye motgang. Det knuser hjerte mitt. De fortjener det ikke.

Sist men ikke minst håper jeg at den lille gutten med de store brune øynene vil vokse opp et trygt sted. At reisen fra Syria bare vil være et svakt minne, nesten som en drøm fra et annet liv. At han vil våkne hver morgen å føle seg elsket. At han vil føle tilhørighet i det nye samfunnet han lever i, og at han som mange andre barn vil ha muligheten til å følge hjerte sitt og bli akkurat det han måtte ønske. 

Jeg har møtt så mange utrolige mennesker; både flyktninger, lokalbefolkningen på Lesvos og andre frivillige.Tusen takk til alle som har kommet med donasjoner. Enten i form av penger eller klær. Jeg har personlig delt ut alle klærne jeg hadde med meg, så det er ingen ting som har havnet på et lager. Alt har gått direkte til flyktningene. Det samme gjelder med pengene jeg har fått donert! Det er så fantastisk at i en verden hvor det er så forferdelig mye elendighet finnes det også utrolig mye kjærlighet.

 

- P 


09.02.2016

Hei,

I åtte-tiden i morges kom det inn en ny båt med ca 50 mennesker. Var veldig mange barn ombord på båten, og flere var redde og gråt. Heldigvis er det lite en kjærlighet på pinne ikke kan fikse.

Da båten var på vei over havet ble de stoppet av den greske kystvakten og de truet med å stikke hull på båten deres. Heldigvis kom de seg over, men det var nok derfor de var så redde...

Den tyrkiske kystvakten eier ikke medmennesklighet. De sirkler rundt båtene slik at de velter, stikker hull på dem og slår barna!! Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan de har samvittighet til å holde på sånn...

Heldigvis kom båten i land og både røde kors og en nederlandsk organisasjon som heter "båtflyktningen" var på plass sammen med oss fra dråpen.

I denne båten var det bare syrere, og noe som virkelig går inn på meg er hvor fine de er når de kommer i land. Mange har klippet håret og tatt på seg det fineste de har for reisen. Noen menn kommer i dress. Det er veldig rørende å se. Men varme klær det har de absolut ikke.

Båten kom i land rett ved IRC camp, så nå er de der og får varme klær og slapper av før de blir sendt videre til registering i Moria.

Dette er min siste dag her, og jeg kjenner at det river i hjerte når jeg tenker på det. Jeg er absolutt ikke ferdig her, og jeg er sikker på at jeg kommer tilbake! Jeg skal nyte den siste dagen, og gjøre det beste jeg kan for flyktningene som kommer! Ha en fin dag alle sammen :-)


08.02.2016

Hei! Akkurat nå har vi tatt imot to båter. Alle var glade og vinket da de nærmet seg land. En eldre dame kysset meg og gråt av glede. Jeg gråt litt jeg også..

Det er sterkt å møte mennesker når de er på sitt mest sårbare. Heldigvis var dette en "lykkelig" båt, med friske mennesker hvor ingen var skadet eller trengte akutt hjelp.

Jeg skal skrive mer i kveld! Ha en fin dag alle sammen.


07.02.2016

Hei!

Det har vært uvær og veldig kaldt siden fredag, så det har vært svært få båter. Vi tror at det kan være om lag 3000-4000 flyktninger på stranden i Tyrkia som venter på å få komme over nå som været har blitt bedre.

I morgest da vi var ferdige med nattskift så vi plutselig bål bortover hele kystlinjen på tyrkisk side. Dette har vi aldri sett før. Vi tror kanskje at det kan være et rop om hjelp, eller at de prøver å gi oss et tegn på at de kommer. Vi vet ikke.

Jeg begynner på kveldsskift nå, så vi får bare vente å se hvordan kvelden og natten blir. Vi er hvertfall godt forberedt!

Her er noen bilder fra i går da vi var på better days of Moria igjen.


01.02.16-05.02.16

Hei, her kommer det en liten oppdatering fra meg! 

Jeg kom veldig sent på mandags kvelden, så tirsdag ble introduksjonsdag. Jeg ble vist rundt på øya av den ene koordinatoren, og vi stoppet på de forskjellige postene og hilste på andre frivillige. Kystlinjen er delt opp i 4 soner, hvor dråpen i havet jobber i tre av dem. Vi kjørte også innom the graveyard, som er stedet hvor de fleste av flytevestene og båtrestene ender opp. Det var en veldig sterk opplevelse, og jeg fikk bare lyst til å gråte. Fikk en følelse av konsentrasjonsleir når man så utover flytevestene og båtrestene. Det er rart å tenke på at bak hver og en av dem er det et menneske, en historie, og ikke minst en skjebne. Det var også mange armringer som barna har brukt, noe som absolutt ikke er trygt. Er flere firma som lager fake flytevester, så mange av vestene er overhode ikke holdbare.. Jeg blir så sint når mennesker utnytter slike humanitære kriser for å tjene penger.... Etterpå dro vi på et stoppested for flyktninger hvor de kan få mat, varme klær, og evt. sove en natt før ferden går videre. Det var for øyeblikket ingen flyktninger der, men var veldig fint å se hvor fint de frivillige hadde fått det til. 

Her er et bilde av noen av flytevestene på "the graveyard". De tror det kan være rundt 500 000!! 

Her er det en del båtrester. De fleste ødelegger båtene sine når de kommer i land. I mange tilfeller er dette fordi smuglerne sier at de blir sendt tilbake til Tyrkia når de kommer i land hvis de ikke ødelegger båtene. Dette er så klart ikke tilfellet! 

Enda et bilde av flytevestene.. 

På onsdag hadde jeg første arbeidsdag hvor jeg var i sone en fra 0700-1600, og videre til en utkikkspost i sone to fra 1600-1800. Det kom seks båter denne dagen, men to av dem ble plukket opp av den greske kystvakten og fraktet direkte til havnene. De fire resterende endte opp på en strand i sone tre. Vi brukte mye tid på og organisere klær og ordne det trivelig og fint inne i kvinneteltet på campen. Mange av klærne vi pakket ut var fra Norge, og da kjenner man at man blir litt ekstra stolt. 

Dette er et bilde fra campen, her kan flyktningen sette seg ned når de kommer i land. 

Dette er teltet til de greske livvaktene i sone en. 

Dette er kvinneteltet, hvor de kan få nye klær når de kommer i land hvis det er behov for det. Her får de også enkel mat, og te. Er veldig koselig inne i teltet :-) 

Her er litt av klærne vi sorterte inne i teltet. Det var ekstremt mye klær, noe som er kjempe bra! 

I går ble jeg satt på team med to veldig trivelige jenter fra Norge, og vi jobber veldig bra sammen. Vi started i sju-tiden om morgenen på utkikkstårnet, og etter vakten patruljerte vi i sone to. Det var veldig rolig i går, og det kom ingen båter på hele dagen. Etter vi var ferdig med skiftet rundt kl. 1800, dro vi videre til en flyktningeleir en times tid utenfor Molyvos (hvor vi jobber) som heter Moria. Der får de syriske flyktningene ordnet med papirene sine før de blir fraktet videre. Mottaket er inne i et gammelt fengsel, og det er ganske strengt hvem som kommer ut og inn av frivillige, så der kom vi ikke inn. Men det er også en annen leir som heter "better days for Moria" rett utenfor som er drevet av frivillige. Dette er også bare et midlertidig stoppested og de fleste flyktningene som kommer dit sover der bare en natt før de drar videre. Flyktningene som befinner seg der er som oftest fra Afghanistan, Pakistan og Irak. De fleste kvinnene og barna hadde lagt seg, men vi gikk rundt og pratet mye med ungdommer og menn. Vi delte også ut bamser til de barna som var ute, og snacks og juice til de andre. 

Det var et veldig stort og fint barnetelt der, som de frivillige hadde gjort en fantastisk god jobb med. Veggene var dekt med tegninger som barne hadde laget. Og taket var dekorert med lys, stjerner og blomster. I all elendigheten er det fantastisk å se at barna har et slikt sted å være på, hvor de rett og slett bare kan være barn. Hvor de kan leke å glemme alt de har forlatt og reisen de har foran seg. Det var en tegning på veggen som virkelig knuste hjerte mitt. Det var en ung jente som hadde tegnet en gutt og en jente med mange fine farger og hjerter. Under bildet sto det "Dette er broren og søsteren min. Vi pleide å leke sammen. Nå er jeg alene. Jeg elsker dem." Er grusomt å tenke på alle barna som kommer alene, og familiene som har blitt splittet. Er også mange barn som forsvinner under reisen, og blir offer for trafficking, noe som er helt forjævlig og tenke på. Det var så utrolig mange inntrykk på flyktningeleiren, det var rett og slett ikke en trivelig opplevelse.. 

Det var ikke lov å ta bilder av barneteltet med tanker på at barna skal få være i fred å ro, så har dessverre ingen bilder fra det. Møtte også noen crazy frivillige som proppet oss full med konspirasjonsteorier fra en annen verden, hypnose teorier, at George W. Bush er en alien, 3. verdenskrig og korrupsjon. Jæddaaa. Jeg ble faktisk så redd at jeg ikke turte å sove alene etterpå. Det er ikke alle frivillige som er like trivelig å prate med haha. I ti-tiden på kvelden kjørte vi hjem igjen, og var super slitne etter en lang dag med mange inntrykk. 

Her er vi ute og patruljerer med den fine bilen vår haha! 

Her har en båt trolig kommet, og flyktningen har klatret opp en ganske bratt skråning. Lå masse klær, flytevester og rester etter sko etc. her. 

I dag startet vi på post klokken seks, og det har pøsregnet, blåst mye og vært kaldt.. Vi har vært på utkikkspost i sone tre og sone to. Vi har heldigvis heller ikke fått inn noen båter, tror det har mye med været og gjøre. Siden det var veldig rolig i dag dro vi innom The Lighthouse, som er en slags flyktningeleir. Her kan de få varme klær, te, mat, slappe av og varme seg. De kan derimot ikke sove over her. Jeg ble så utrolig glad av å være på denne campen. De frivillige hadde virkelig lagt sjelen sin inn i arbeidet, og det var en kjempe koselig atmosfære. De hadde brukt rester av båter og flytevester til å lage nye ting, noe som er super smart. De hadde også malt og pyntet med mye farger, og lagd en liten lekeplass til barna. 

Her har de lagd skilt fra rester av en trebåt som noen har kommet i land med. 

Klovner fra Chicago og Athen. De drar rundt på leirene for å underholde barna. Jobben de gjør er super viktig! 

En benk/seng/sofa lagd av litt alt mulig :-) Her bruker man det man har. 

The tree of love er et tre hvor alle kan henge opp hjerter med ordet "kjærlighet" på sitt eget språk. Var utrolig rørende! 

Et lite kjøkken! 

Kjærlighet. 



Selv om det har vært ganske rolig de siste dagene har vi hatt mye å gjøre. Jeg gleder meg til i morgen, da skal vi dra tilbake til better days of Moria for å gi ut leker og bamser til barna. Hvor flyktningene går på fergen har vi tenkt å hjelpe til med å dele ut varme klær. Skal også ha min første nattevakt, så det blir spennende. Ellers går det bra med meg, og jeg føler meg trygg. Skal prøve å oppdatere bloggen igjen i løpet av helgen! God natt til dere i Norge, og stor klem fra meg. 

Hvis noen har lyst til å hjelpe å donere penger setter vi utrolig stor pris på det. Det går blant annet til bamser, såpebobler, leker, godteri, frukt, snacks og juice som vi kjøper inn å deler ut. Tusen takk til alle som har donert, jeg er evig takknemlig!!! 

Kontonr 44400659513
Vips: 46902959 

 

 

- P 

 

 


SLUTTEN PÅ EVENTYRET

Herregud, det er helt uvirkelig at den siste måneden i utvekslingsåret mitt er over, og den aller siste dagen står for tur. Jeg har vært klar for å dra hjem en god stund nå, og det har kriblet i magen hver gang jeg har tenkt på hjemreisen i hele mai. Men nå som hjemreisedatoen bare er noen timer unna er det en helt annen følelse jeg har i kroppen. Jeg skal forlate livet mitt her, og jeg kjenner at jeg gruer meg sinnsykt mye til å si farvel til familien og vennene jeg har her. Det er så rart å tenke på at det er et helt år siden jeg reiste hjemmefra. Disse ti månedene har vært helt fantastiske, og aldri før har tiden gått så fort som i år. 

I dag har jeg vasket rommet mitt og pakket den siste kofferten. Mamma, pappa og resten av gjengen dro hjem i dag morges og heldigvis hadde de fortsatt litt plass i koffertene sine så de tok med en del av mine ting. I tillegg tok de med en av koffertene mine og to bagger, så når jeg reiser i morgen trenger jeg bare å ta med en koffert og en bag. Å pakke for et helt år er overhodet ikke lett men det å pakke ned et helt år er fa*en meg ikke lett det heller. Med to store kofferter tre bagger og litt hjelp fra mamma og pappa ser det ut til at alle tingene mine får blimed hjem igjen, heldigvis.

Rommet mitt er utrolig nakent akkurat nå. Det er ingen klær i klesskapene, ingen bilder på veggene og skuffene er tomme. Det er ikke før i dag da jeg pakket den siste kofferten at det gikk opp for meg at nå skal jeg hjem. Utvekslingsåret mitt er over. Mange ganger i løpet av dette året har jeg spurt meg selv; "er det verdt det?" og hver eneste gang, uansett hvor trist jeg har vært, hvor mye hjemlengsel jeg har hatt eller hvor sint jeg har vært på hele utvekslingsprogrammet har svaret vært JA. Jeg har fått venner som jeg forhåpentligvis vil ha for resten av livet, en ny familie som jeg setter pris på og er ubeskrivelig glad i, jeg har testet grensene mine og vært ute av komfortsonen nesten hele tiden, fått opplevelser for livet, reist masse, snakket et annet språk og mye mye mer. 

Jeg vil takke alle som har vært der for meg i år, og alle de som har fulgt bloggen min mens jeg har vært i USA. Jeg setter utrolig stor pris på alle de som har lagt igjen koselige kommentarer, sendt pakker i posten og skypet med meg når jeg har hatt en dårlig dag - hadde ikke klart og gjennomført året uten dere. Dette året har vært en fantastisk opplevelse som jeg ikke vil bytte bort for noen ting i hele verden! Har også bestemt meg for å legge bloggen på hylla en gang for alle. Nå som utvekslingsåret er over og jeg skal dra hjem har jeg rett og slett ikke noen å blogge om. Jeg skal ikke slette bloggen av den grunn. Bloggen har vært "dagboken" min i snart to år nå, og jeg vil ha bloggen slik at jeg kan gå tilbake å lese innlegg å se på bilder fra dette året når jeg er hjemme igjen. Takk igjen til alle som har fulgt reisen min! 








 


GJENSYNSGLEDE

Forrige lørdag dro jeg inn til Chicago for å møte mamma, pappa, lillesøster, mormor, morfar og Marianne som har kommet hit for å besøke meg. Det var skikkelig skikkelig godt å se dem igjen, helt rart å tenke på at jeg har vært borte fra dem i et år. De siste dagene har jeg vært i Chicago sammen med dem hvor vi har vært litt rundt om kring på turistatraksjoner og ellers bare kost oss sammen. I dag ble de med meg til St. Charles hvor vi skal være til de drar hjem på lørdag. Nå skal jeg nyte de siste dagene jeg har igjen i USA. Vi blogges 

 




Wups, der så man trusa gitt. 

 


GRADUATION












 


BON FIRE

Hei dere! Nå er jeg på vei til en bon fire sammen med Ava og noen flere venninner. I kveld er siste kvelden jeg kan henge med venninne gjengen. I morgen drar jeg inn til Chi-town for å møte mamma, pappa, lillesøster, Marianne og besteforeldrene mine. Blir utrolig godt å se dem igjen. Helt sykt å tenke på at sist gang jeg klemte mamma og pappa var 10 måneder siden. Tror det kan bli en tårevåt dag i morgen. Selv om jeg gleder meg kjempemye til å se igjen familien er det trist at dette er siste kvelden jeg har sammen med vennene mine. Denne kvelden skal nytes! 



På søndag er det graduation, og foreldrene mine skal også være med på det noe som blir veldig morsomt. Lover at jeg skal legge ut masse bilder fra graduation. Vi blogges etter helgen! 


SISTE DAG PÅ SCN

I går hadde jeg min siste skoledag som senior på St. Charles North High School. Utrolig rart at nå er jeg ferdig med skoleåret 2012/2013 og på søndag skal jeg på graduation. Her er noen bilder fra gårsdagen:









DOWN AND DIRTY

Herregud, jeg må nesten fortelle dere hva jeg har gjort i dag. Vertsmor utfordret meg til å bli med henne å løpe et mud run. Jeg må innrømme at jeg ikke var super gira, er ikke helt min greie å ha gjørme over hele kroppen. Likevel ble jeg med, måtte jo motbevise at jeg ikke er helt "jentejente".

For de som ikke vet hva et mud run er så er det et løp, dette var på 5k og 10k, og i løpet er det hinder du må komme deg gjennom. Løpe med tunge sandsekker, krype i gjørme, svømme i skittent vann/gjørme, krype gjennom tuneller, klatre over vegger og andre hindringer. Det var skikkelig tungt å løpe klissvåt i over 30 varmegrader men sett bort i fra det var dette noe av det morsomste jeg har gjort. På alle hindringene var det folk fra militæret som ropte på deg og pushet deg. Det var som å være på boot camp. 

Dette er jo et ganske sært opplegg, men det var faktisk hele 5000 som hadde meldt seg på. Det var folk i alle forskjellige størrelser. Noen tok det veldig seriøst og ville komme i mål så fort så mulig, mens andre tok det med ro og gjorde det for moro skyld. Var også folk som hadde kledd seg ut. Jeg og Stacey var army girls og hadde på militær panneband og hadde camo under øynene. 

Disse bildene er før vi startet. 

Dette er rett etter vi kom i mål. Det siste hindret var å krype i gjørme under et nett. jeg sverger på at jeg ikke så noe annet en dritt. Hadde gjørme i øynene, ørene, munnen og nesen. Det kvalmeste jeg noen gang har opplevd. Det værste er at gjørmen er lagd av hestebæsj. 

Her er noen bilder fra selve løypa. 

Nok et bevis på at amerikanerne er en sær rase. Har lært i år at jo særere og rarere ting er, jo morsomere er det. 

 


HELGEN

Heisann! I det siste har det vært helt fantastisk vær, 30 grader nesten hver dag. I går dro jeg Ane, Stacey og Jim til Chicago hvor jeg og Ane hadde vår egen liten 17. mai feiring. Vi kjørte litt rundt i byen, spiste middag, dro på tur i gatene med hest og vogn og avsluttet kvelden med en kjempestor is.

I går morges våknet vi i 10-tiden og gikk ut for å sole oss med en gang. Der lå vi i litt over syv timer, skikkelig herlig! Jeg har aldri vært så solbrent i ansiktet før, ser ut som en vandrende tomat. Da sola begynte å gå ned tok vi på oss treningsklær og spilte tennis en liten stund før Ane ble hentet. Etter Ane dro kom Amanda og Lauren og hentet meg og vi dro videre til en bonfire. 

Her kommer det en drøss med bilder fra gårsdagen:











HAPPY BIRTHDAY, NORWAY

Gratulerer så mye med dagen Norge! I dag er jeg stolt av å være norsk. Håper alle dere hjemme får en fantastisk fin dag. 17. mai er favorittdagen min i året. Is, korps (liker egentlig ikke korps), smilende mennesker, russ, bunad, familie og sodd. Det er litt trist å være her på 17. mai. Ble liksom ikke det samme og ikke våkne til korpsmusikk og barnetog, men jeg overlever. 17. mai blir det til neste år igjen. I dag skal jeg, Ane og vertsforeldrene mine til Chicago for å feire nasjonaldagen. Der skal vi bare gå litt rundt, kanskje shoppe litt og spise middag - gleder meg kjempemasse!

I nuet sitter jeg og spiser 17. mai kake til frokost, og skal straks løpe til bussen! Ha en fin dag og en enda finere helg ♥ 




 


UPDATES

Hei dere! Forrige helg var jeg som sagt på graduation hos datteren til Jim. Hun graduated fra NIU (Northern Illinois University) og ble dermed ferdig med fire år med college og utdanningen sin. Var gøy å se en ekte sermoni, var akkurat sånn som på film. Tenk dere den følelsen de må ha inni seg da, ferdig med 16 år med skole. Ble veldig inspirert til å ta utdanningen min i college i USA selv, så skal ikke se bort i fra at jeg reiser over dammen igjen. 

Etter sermonien dro vi og resten av familien til en restaurant hvor Jim hadde leid et privat rom, og der spiste vi en kjempe god lunsj. Da vi kom hjem hoppet jeg inn i koseklærne og jeg, Jim og Stacey så to filmer; Stand By Me og Dog Pound. Begge filmene var utrolig brae, særlig Dog Pound! Ellers har jeg ikke gjort noe spesielt denne uken. På mandag var Ane med meg og Stacey til PACT, animal shelteret Stacey jobber som frivillig på. Der gikk vi tur med vertfall 15 hunder, matet dem og lekte med dem.

 Neste torsdag har alle seniors siste skoledag på SCN og det føles veldig rart. Har ikke helt gått opp for meg at jeg har seks skoledager igjen som high school elev her i USA. Resten av uka kommer helt sikkert til å gå med til skolearbeid. Har prosjekt som skal framføres og artikler/stiler som skal skrives i så og si alle fag. Når jeg lukker øynene daler det ned matteformler, historiske årstall og ark på ark med skolearbeid. Har hatt så mye å gjøre de siste dagene at jeg har våknet mitt på natten superstressa over noe jeg har glemt og gjort. Heldigvis er det snart over. Blir trist å forlate SCN, men herregud så lei jeg er av alt skolearbeidet. 

Ikke denne helgen men helgen etter det er det graduation, og dagen etter graduation kommer mams, paps, lillesøster, Marianne, Mormor og morfar på besøk! Blir herlig å se dem igjen, gleder meg utrolig mye til det. Allerede uken etter at de har vært her drar jeg hjem ♥ Selv om det kun er to uker og noen få dager til jeg setter føttene på norsk jord igjen føles det ut som tiden står stille, og dagene har aldri føltes så lange ut før. Men jeg har kommet meg gjennom ti måneder, så jeg skal nok komme meg gjennom de to siste ukene også. 

Vi blogges dere! 





HAPPY MOTHERS DAY

Hei dere! Denne helgen har det vært fult kjør. Jeg skal prøve å blogge om alt i kveld! 

Jeg vet ikke om det er morsdag i Norge, men det er vertfall morsdag her i dag, så jeg vil ønske mine "to" mødre en fin morsdag. Den ene har holdt ut med meg i 17 år, og den andre i 1 år. Synes de begge fortjener diplom. 





SUMMER LOVIN

I går var det en helt nydelig dag! Da jeg våknet var  jeg i skikkelig dårlig humør, og jeg så for meg en dyster dag. Men så bestemte jeg og Amanda oss for å dra på piknik for å nyte det fine været. Vi pakket piknik kurven og kjørte til en park 20 min unna der jeg bor. Der koste vi oss med masse mat, spilte badminton og kastet frisbee. Da jeg kom hjem hadde jeg skitne sko, grønske på leggene, greiner i håret og skitne fingre. Husker dere da vi var barn og var ute og lekte hele dagen? Det var den følelsen jeg hadde da jeg kom hjem i går, sykt herlig! Det er virkelig mai på sitt beste nå. Det er blomster i veikantene, alt er grønt og det er mellom 20 og 30 varmegrader. For meg er dette sommervær. Er jo slettes ikke vant til å gå rundt i shorts i mai. Håper det er like varmt i Norge som det er her når jeg kommer hjem! 

I dag har vi senior ditch day, igjen. Jeg skal bare slappe av, kanskje gjøre litt skolearbeid osv. Jeg har bare 12 skoledager igjen av dette skoleåret hvis man ikke regner med helgene. Så herlig å tenke på! Ønsker dere hjemme en fin ukeee 


PROM 2013

I går var det årets høydepunkt, prom. Det var helt fantastisk, og var virkelig en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Har sett så utrolig mange high school filmer og serier, og 80% av dem viser ikke high school slik som det egentlig er, men prom var faktisk veldig likt sånn som man ser det på film.

Våknet tidlig i går morges for å fikse sminke og hår. Jeg bestemte meg for å gjøre alt selv. Ble så nervøs av tanken på at noen andre skulle ordne håret mitt siden det vanligvis er mamma som gjør det for meg, og jeg føler ikke at noen andre enn henne forstår hva jeg mener. Da jeg begynte å bli ferdig med å ordne meg kom Ava over, og jeg ordnet håret hennes. Hun ble kjempe fin! Rundt tre-tiden dro jeg og Ava over til Lauren hvor vi gjorde siste innspurt med sminkekosten, hårsprayen og vi tok på oss kjolene. Der i fra kjørte vi til et hotell som heter Pheasant Run hvor alle parene i gruppen vår samlet seg for å ta bilder. Alles foreldre var med for å ta bilder, og noen hadde med tanter, besteforeldre og søsken også.

Etter vi hadde tatt bilder dro vi videre til selve prom. Det så akkurat ut som på film. Det var en stor banquet hall med store lysekroner i taket. Der ble vi servert treretters middag, og etter det danset vi. Tror jeg klaget på dette etter homecoming også, men her "grinder"de når de danser. Det vil si at jenta står foran gutten og gnir rumpa si inn i skrittet hans. Jeg synes det er direkte komisk å se på dansegulvet. Det er mange par som står tett i tett og grinder. Det er liksom ikke ekte dansing. Det var vel egentlig det eneste negative med prom.

Etter prom dro vi til post prom. Da var det av med finstasen og på med hettegenser og slaskebukse. Der var temaet candy land, og det var pyntet med fine farger og godteri. Der spiste vi mat, det var karaokebar, casino, en gymsal med bare hoppeslott og div. andre ting. Hadde det veldig morsomt. De delte også ut premier for over 60 000 kr, vant uheldigvis ingen ting. Men venninnen min Ava vant gavekort på 1500, og date"n hennes vant en ipod, heldiggriser. Etter post prom var jeg helt død, og da jeg kom hjem var det så vidt jeg orket å pusse tennene før jeg sovnet.

 Prom var virkelig en morsom opplevelse, og jeg er skikkelig glad for at jeg dro. Hvis det er noen som leser bloggen min som skal på utveksling til neste år må dere glede dere til prom!





















 


10 MÅNEDER

1. mai er her, og først må jeg nesten ønske alle vennene mine som er russ i år en fantastisk russetid! Kan tenke meg at det er mange som ligger på sofaen med en forferdelig hangover i dag. Nå har jeg kommet så langt i oppholdet at den siste måneden er her, og om 31 dager står jeg på værnes. Akkurat nå føler jeg mye forskjellig. Så klart gleder jeg meg til å hjem, men det er trist å tenke på alt og alle jeg må si hadet til. Jeg tror det er ganske naturlig for meg å være klar for å dra hjem etter å ha vært borte så lenge. Det betyr ikke at jeg ikke gruer meg til å forlate det nye hjemmet mitt, det kommer til å bli utrolig trist. Trist og godt på samme tid, en veldig vanskelig kombinasjon følesesmessig. Dette halvåret har gått sinnsykt fort. I fjor høst synes jeg tiden gikk utrolig sakte, men plutselig var januar her, og etter det har hver måned gått fortere og fortere. Det er helt absurd at mai allerede er her. 

April har vært en veldig rolig måned hvor jeg har tilbragt mye tid med familie og venner, samtidig som jeg har hatt en del skolearbeid. Prøver å bruke små mye som mulig av tiden jeg har igjen sammen med vennene mine og vertsfamilien, og det er kanskje derfor bloggen har blitt skyvd litt til siden også, og det håper jeg dere forstår. I april har jeg også fått smake litt på sommerværet Illinois har å by på, men vi har også hatt storm, noe jeg godt kunne vært foruten. I går hadde vi hele 30 varmegrader og jeg tror det skal bli like fint i dag. Kjenner at sommerfølelsen kribler i hele kroppen.

Det jeg husker best fra april er surprise partyet jeg lagde for Lauren, at jeg var på Willie Nelson konsert og at Ane lå over. Som jeg skrev tidligere har april vært en rolig måned med i mai derimot er det mye å se fram til. Neste helg er det prom, vertforeldrene mine skal ta med meg og Ane til Chicago en helg for å feire 17. mai, det er graduation, og familien min kommer på besøk. Før jeg vet ordet av det er 2. juni her. Ane reiser også hjem 2. juni, så vi får krysse fingrene for at vi drar med samme fly, det hadde vært utrolig bra. Er lite gira på å gå gjennom alle flyplassene alene igjen slik jeg gjorde da jeg dro hit i fjor. 

Her kommer det noen bilder fra april, enjoy. 
























 

 

 


UPDATES

Nå er det virkelig på tide med en oppdatering, makan til lat blogger. Mandag, tirsdag og onsdag hadde vi fri fra skolen, og jeg tilbragte dagene i senga mi og slo ihjel tid ved å se hundrevis av episoder med 90210. Hadde skole på torsdag og fredag, og selv om det var en veldig kort skoleuke var jeg helt utslitt av en eller annen grunn. På fredag hadde jeg årets første framføring i psykologi, og jeg trodde jeg skulle dø. Satt hele torsdags kvelden og pugget ord sånn at jeg ikke skulle si dem feil. Var helt skjelven under hele presentasjonen, men jeg kom meg gjennom det og det gikk egentlig ganske bra. Det første semesteret hadde jeg ganske dårlige karakterer, og jeg vil ikke si at jeg har jobbet spesielt hardere, men av en eller annen grunn er karakterene mine veldig mye bedre dette semesteret. Har B i alle fagene bortsett fra en A og en C, og det er jeg veldig fornøyd med. 

På fredag dro jeg og Ava til Portillo's hvor Lauren jobber for å spise middag med henne i pausen hennes. Har blitt en tradisjon å dra til Portillo's på fredager, kommer virkelig til å savne å spise der. Etter vi hadde spist dro jeg og Ava til Cory, en kompis av oss, og spilte apples to apples. Hadde helt glemt hvor morsomt det er å spille brettspill. I går var det 25 varmegrader og full sol, så jeg og Ane dro inn til Chicago for å nyte dagen. Været har vært sinnsykt ubesluttsomt i det siste, og det har byttet fra varmt til kaldt oftere enn humøret mitt har byttet fra glad til sint - bipolart vær med andre ord. Var masse folk i byen i går, og det var skikkelig deilig å vandre fra butikk til butikk med solsteiken i ryggen. Først tok vi en shopperunde, og da visa kortene våre hadde blitt dratt noen ganger for mye dro vi til Millennium park hvor vi hadde piknik med sushi, jordbær, Ben og Jerry's og starbucks. Perfekt måte å tilbringe lørdagen på. 










BILDER FRA LØRDAG







HAPPY MONDAY

Nå er det mandag og ny uke men helgen er ikke over enda for min del. I dag er det senior ditch day og i morgen og onsdag har freshman, sophomores og juniors act testing (tentamen) og da får alle seniors fri fra skolen. Så sinnsykt herlig! I dag er det utrolig fint vær, sol og nesten 20 grader. Gresset er grønt og i dag så jeg blåveis og påskeliljer i veikanten. Jeg er så utrolig værsyk, derfor er det så herlig at sola endelig skinner. I dag fikk jeg også pakke fra Norge, noe som alltid er kjempe koselig. Ble påfyll av leverpostei, makrell og sjokolade. 

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra star nails med Stacey hvor vi fikk fikset på neglene våre. Skal straks hoppe inn i treningsklærne å gjøre dagens insanity workout. Ha en fin dag dere! 





HELGEKOS MED ANEFL

Nå har Ane nettopp dratt og jeg sitter igjen med en tom og trist følelse i kroppen. Vi har hatt det så sinnsykt morsomt sammen i helgen. Skulle ønske vi bodde i samme vertsfamilie, det hadde vært utrolig bra!
I nuet sitter jeg i sengen min og ser gjennom alle bildene som ble tatt i helgen. Jeg og Ane gikk amok med kameraet og hadde photoshoot, så har nå flere bilder av dagen i går enn hva jeg har av hele utvekslingsåret til sammen.

På fredag dro jeg, Ava, Lauren, Cory og en kompis av han (dårlig på navn) på kino for å se filmen Oblivion. Den var så dårlig at jeg holdt på å rive av meg alt håret, makan til kjedelig film skal du lete lenge etter. Selv om filmen var dårlig hadde vi det veldig koselig.

På lørdag kom Ane over rundt tre på dagen, og vi dro nesten med en gang på JuRin for å spise sushi. Hver eneste gang jeg og Ane har vært sammen med hverandre i år har vi spist sushi, det har blitt en tradisjon, og i går var intet unntak. Etter middagen syklet vi til Target hvor vi kjøpte jordbær og sjokolade før vi dro hjem igjen. Da vi kom hjem endte vi som jeg skrev tidligere opp med å ha photoshoot noe som tok flere timer. Etterpå hoppet vi i bassenget, lagde jordbær dyppet i sjokolade og så John Tucker Must Die - tidenes jentefilm. Det er en sånn film jeg aldri blir lei av selv om jeg har sett den tusen ganger før. Filmer som Mean Girls og John Tucker Must Die får meg til å føle meg som en uskyldig åttende klassing med alvorlige humørsvingninger igjen, tider. 

I dag ble Ane med meg på STS orienteringsmøte hvor vi snakket om hjemreise. At jeg har kommet så langt i oppholdet at jeg har vært på forberedelsesmøte for hjemreise er helt sykt. Om litt over en måned er jeg hjemme i Norge igjen, det er helt rart å tenke på. Alle studentene måtte ta med en matrett fra sitt land, så det var mye interessant å smake på. Det var også et talentshow hvor alle utvekslingsstudentene måtte opptre. Jeg skjønner ikke hvorfor alt må være så pinlig hele tiden. Vi kan liksom ikke snakke om hjemreise og så dra hjem. Det er alltid et eller annet, og i dette tilfellet et talentshow. De fleste studentene hadde lagd power point med bilder av året sitt, men det var mange andre kreative innslag også. Jeg hadde med drillstaven min og var oppe på scene i under et minutt, overlevde heldigvis.  



Kommer flere bilder fra helgen i morgen, nå skal jeg sove. God natt fininger 


GJESTEBLOGGERE

Heia! Ane og Stormy her. Nå venter vi på at verdens treigeste Pernille skal bli ferdig med å fikse seg før vi skal ut for å spise livretten vår sushi! Vi har ikke noen spesielle planer for kvelden, annet enn å slappe av og kose oss. Pernille kommer nok med et blogginnlegg senere i kveld. 

NUSS, Ane og pusen


VISTE DU AT??

Det kommer kanskje ikke som noe sjokk for de fleste at her i USA saksøker de hverandre for absolutt alt. Jeg har hørt så mange rare historier mens jeg har vært her. Uansett, siden det er så enkelt å saksøke noen er det ganske naturlig at det kommer mange rare regler for å prøve å motvirke at det skjer. I dag kjedet jeg meg utrolig mye i timen, så jeg søkte opp lovene i staten jeg bor i, Illinois, og jeg fant utrolig mye rart. Nå er jeg ikke 100 % sikker på at alle disse lovene faktisk er fakta - noen av dem er sa sære at jeg nesten håper at de ikke er sanne, men jeg slenger dem med likevel. 

Viste du at i staten Illinois har de en lov som sier at alle ungdommer under 17 år ikke har lov til å være ute etter klokken 23.00. Hvis politiet fersker deg i å være ute etter klokken 23.00 får du bot og de ringer hjem til foreldrene dine.

Viste du at det er ulovlig å gi en hund whisky?

Viste du at det ikke er lov å ha sex med en hund?

Viste du at det ikke er lov å putte penger i øret? 

Viste du at det er ulovlig å gi en tent sigarett til en hund eller katt?

Viste du at det er ulovlig å tisse i naboens munn? 

Viste du at det er ulovlig å selle en illeluktende madrass?

Viste du at det ikke er lov å spise på et sted som brenner?

Viste du at det ikke er lov å nynne/synge på et offentlig sted på søndager?

Viste du at det ikke er lov til å ha sex mens du fisker/jakter på bryllupsdagen din?

Viste du at det er ulovlig å kjøre en bil uten ratt?

Dette er den loven jeg liker aller best; en hane må gå 200 meter fra nabolag, bygninger etc. hvis den skal gale. - Jeg tror rett og slett jeg skal saksøke naboen min, de har en hane som vekker meg hver eneste morgen. Jeg er 120 % sikker på at hanen deres ikke er 200 meter fra huset mitt. 

- Slenger med et "sexy" solariumsbilde av meg selv.







30 DAYS

I dag er det akkurat en måned til mamma, pappa, lillesøster, mormor, morfar og Marianne kommer for å besøke meg. Gleder meg som en liten unge til å se dem igjen! Det blir så utrolig morsomt å vise dem hvor jeg har bodd og ta dem med til Chicago. Disse 30 dagene kommer til å gå så utrolig fort, før jeg vet ordet av det står de og ringer på døra mi. Det føles ut som 1. april var for noen få dager siden, og nå er det plutselig 1. mai om en uke. Akkurat nå kjenner jeg at tiden flyr så fort at jeg nesten ikke klarer å henge med, hvis det gir mening?

Ha en fin dag fininger!


PARAMORE

Nå har Paramore endelig kommet ut med nytt album. Da de ble oppløst for noen år siden var jeg hjerteknust, så er overlykkelig over at de har kommet ut med nye låter. Det er et utrolig bra album, ble forelsket i hver og en sang. 





GOOD MORNING

Heihei og god morgen! I dag er det late start som betyr at jeg fikk sove hele 45 minutter lenger i morges, og ikke nok med det, men en skoletime varer bare i 40 minutter - dette kan umulig bli en dårlig dag. Det eneste som er surt er at været er helt forferdelig. Det har regnet hver eneste dag i snart to uker nå, i tillegg til lyn og torden. Ikke særlig trivelig. Jeg vil ha tilbake det fine vårværet vi hadde for en liten stund siden! 

Nå kommer Lauren og henter meg hvert minutt, så jeg må løpe - vi blogges! 





HAPPY MANDAG

Tenkte jeg bare skulle stikke innom å ønske alle leserene mine en fin mandag og en enda finere uke! Jeg har ikke fått blogget i dag grunnet et helt tragisk internett. Var så vidt jeg fikk sett dagens paradise episode, helt krise. Nå er det ny uke, og for hver uke som går er det nærmere hjemreise. Nå har jeg bare seks uker igjen, og det høres så utrolig lite ut. Ellers er det svært lite som har skjedd i dag. Det har vært en helt alminnelig mandag; verken bra eller dårlig. Nå skal jeg slenge på meg treningsklær og jogge meg en tur, har sittet litt for lenge på rumpa. Når man kjeder så mye at man oppdaterer facebook-feeden hvert femte minutt vet man at det er på tide å finne på noe annet. Vi blogges! 





SURPRISE SURPRISE

I går hadde jeg en super stressende dag, og hadde ikke tid til å oppdatere bloggen, beklager det. Lover at denne uken vil bli en mye bedre blogguke enn forrige uke. Forrige uke var proppet full av prøver og innleveringer, men på den positive siden kommer det alltid en rolig uke etter en veldig travel uke. 

Hele denne helgen har jeg ordnet i stand bursdagsselskap for min kjære venninne Lauren. Hun fyller 18 år på tirsdag, og selv om 18 årsdagen ikke er en veldig stor dag her synes jeg at vi skulle feire henne skikkelig likevel. Temaet var "pink and pretty" og alle hadde pyntet seg med fine rosa klesplagg. Alle dekorasjonene var også rosa, og jeg brukte hele fredagen på å dekorere å bake - da var det stor husmorfaktor i "heimen". Utover kvelden ble det veldig god stemning, og bursdagsbarnet ble heldigvis overrasket da hun kom, og det er jo det viktigste. 
















Nå er jeg dødstrøtt, og jeg ligger halvdød i sengen min og spiser rester fra i går. Magen sa stopp for en time siden, men jeg klarer ikke stoppe. Skal se en film og chille resten av dagen. Det er det søndager er til for! Ha en videre fin søndag dere. 


DATE MED STORMY

Ava har nettopp dratt,  og jeg har slengt på meg kosebuksa og sminken er av. Nå sitter jeg i kinosalen og spiser fruktsalat og ser film sammen med Stormy - han er date'n min for kvelden. Akkurat nå er det utrolig deilig å være helt alene. Skal slappe av resten av kvelden før jeg går og legger meg. Gleder meg til å legge meg tidlig å sove lenge! 




 


HELG!

Hei dere! Jeg er så kreativ på overskriftsfronten, nesten litt i overkant. Nå er det endelig helg igjen, og i dag var vi så heldig å ikke ha skole - lykke!  I går dro jeg og Brittany og møtte noen kompiser av oss og var sammen med dem resten av kvelden. Ble en rolig kveld, og vi dro hjem ganske tidlig. I nuet sitter jeg og drikker smoothie og ser en episode av paradise. Om en times tid kommer Ava over, vi skal ha bakedag i dag og skal lage cupcakes og oreokake. Ellers har jeg ikke særlig til planer for dagen. I dag frister det mest med slaskebukse, film, godteri og rumpa godt plantet i sofaen. Både vertsmor og vertsfar kommer til å være borte i kveld, så får hele huset for meg selv, utrolig godt å være helt alene noen ganger. Da kan jeg drite i å sminke meg, slenge på meg kosebukse å se så stygg ut som jeg bare vil. 

Slenger med noen bilder fra handleturen til meg, Brittany og Jim i går. 










 


MYE LEKSER LITE BLOGGING

Beklager dårlig oppdatering de siste dagene. Har rett og slett ikke hatt noe å blogge om, og utrolig lite tid. Har vært på skolen, kommet hjem, trent, gjort lekser, spist middag og gått til sengs. Det er egentlig en kort oppsummering av hele uken. Har hatt mye skolearbeid denne uka fordi jeg alltid pusher øving til prøver, innleveringer osv. til kvelden før - en utrolig dårlig vane. I dag har jeg i siste liten gjort ferdig us history innlevering, engelsk prosjekt og psykologi prosjekt - klapper meg selv på skulderen. Må nesten fokusere på skolearbeidet, hadde vært veldig surt om jeg hadde blitt sent hjem pga. dårlige karakterer under to måneder før den orginale hjemreisen.. I morgen er siste skoledag denne uka, så jeg har en lang helg forran meg, noe jeg så klart ser fram til. Har lagt masse planer for denne helgen også, forteller dere mer om det siden! Nå skal jeg hoppe i seng, god natt ♥











BURSDAGSHILSEN

I dag har verdens beste Albertine bursdag, og hun feirer 18 år! Vil ønske henne en fantastisk fin dag. Er så utrolig lei meg for at jeg ikke er der for å feire sammen med henne, men vi får feire i sommer i stedet.  

Er utrolig glad i deg, og jeg håper dagen din blir fylt med mye latter og smil! Jeg er så takknemlig for å ha en bestevenn som deg, savner deg masse. Happy birthday! 





THEY DIDN'T SAY IT WOULD BE EASY, THEY SAID IT WOULD BE WORTH IT

Jeg sitter og tenker på hva jeg faktisk har lært av å være her i et helt år. Jeg klarer ikke helt å innse at nå har jeg vært hjemmefra i ni måneder. Hvis jeg var hjemme ville dette vært ni vanlige måneder, med i stedet har det vært ni måneder med total forandring hvor jeg har utfordret meg selv på alle mulig måter hver dag. Ny familie, nye venner, ny skole, nytt språk og annerledes mat er bare noen av tingene som forandrer seg. Det er så mye jeg har lært i år som jeg skulle ønske jeg viste før jeg dro. Jeg tror aldri jeg har gjort så mange "feil"  som jeg har i løpet av disse månedene. Når jeg sier feil mener jeg ikke "jeg dopet meg og så fant jeg ut at det ikke var så lurt". Jeg mener de små feilene vi gjør i hverdagen. Men dessverre er det kun av å gjøre feil man lærer hvordan man gjør det riktig.

Etter dette året har jeg overhodet ikke blitt mer sikker på hvem jeg er eller hvem jeg vil være, men heller stikk motsatt. Jeg har aldri vært mer forvirret over min egen identitet. Man kommer inn i en ny vennegjeng som har annerledes moralske meninger og normer enn vennene hjemme. Man kommer til en ny skole og et nytt miljø hvor de har annerledes syn på hva som er "mote" og hva som er "fint". Jeg synes det var veldig vanskelig i den første tiden å vite hva jeg skulle ha på meg, hva som var akseptert etc. 

Her er jeg Penny, hjemme er jeg Pernille, og noen ganger føler jeg at Penny og Pernille er to helt forskjellige personer. Det er så vanskelig å forklare. En ting her helt klart; jeg har vokst utrolig mye. Jeg har blitt mer selvstendig, ansvarsfull og jeg har blitt en sterkere person. Jeg tror det er viktig å være borte fra alt som er trygt å kjenne på hvordan det er å være helt alene noen ganger, og hvordan det er å leve på en helt annen måte enn det man er vant til. Det er så mange ganger i løpet av dette året at jeg har grått som en liten unge. Og bytte vertsfamilie i begynnelsen av året var det hardeste jeg noen gang har gjort i hele mitt liv, og jeg fikk virkelig testet min egen styrke.  

Dette året har vært alt annet enn hva jeg ble fortalt før jeg dro. Det har vært hardere, utrolig mye hardere.. Men de sa også at det ville bli bra, men det har vært bedre enn bra; det har vært fantastisk! Jeg har reist rundt i hele USA, og sett så utrolig mye nytt! Jeg kommer aldri til å angre på at jeg dro. Man har alle disse forventingene før man drar, og man ser for seg at det vil bli et perfekt år. Men underveis lærer man at alt er annerledes enn hva man trodde, og at perfekt ikke finnes. Man lærer at det å savne noen gjør ufattelig vondt, at man kan føle lykke over noe så lite som å få en boks med leverpostei i posten, at det finnes mennesker som er villig til å behandle noen andres barn som deres eget, at foreldrene hjemme som man vanligvis er skikkelig "annoyed" over er fantastiske og at jo hardere motbakken er jo bedre er det når man endelig har kommet til toppen. Det har ikke bare vært enkelt, men det har helt klart vært verdt det! 






BILDER FRA HELGEN




UPDATE FRA HELGA

Hellu! Endelig er det mandag, og en uke nærmere hjemreise. Gleder meg til å komme hjem fra skolen å slappe av, jeg trenger en slaskedag etter denne helga.

På fredag var det på med sminke og partyhumør. Jeg, Ava, Amanda og Brittany kjørte til Elmhurst, ca. 40 minutter unna, og møtte noen venner, vi dro alle videre til en fest der. Det utviklet seg til å bli en sinnsykt morsom kveld. Vi kom alle fire sjanglende hjem alt for sent, og alle endte opp meg å sove over hos meg. Sett bort i fra at vi kom hjem sent sto vi alle opp klokken 09.00, og med en-to-tre paracet, mye vann og en lang treningsøkt var formen på topp igjen.

På lørdag skulle jeg og Ane egentlig til Chicago, men det ble forandring i planene. I stedet ble det shopping med Ava og Lauren, etterfulgt av jentekveld hjemme hos meg. Samtaleemnet var fredagens fest, og det ble mye latter. Jeg elsker å se på videoer og bilder fra fest, jeg driter meg alltid så jævlig ut. Det er bra jeg har selvironi.

Avsluttet helgen med Willie Nelson konsert sammen med vforeldrene mine. Jeg var den eneste der under 50 år og uten grått hår. Det var en gøy opplevelse og en fin avslutning på helgen, jeg er veldig glad jeg ble med.

Dette innlegget er blogget fra mobilen, så jeg får ikke til å legge med bilder. Kommer et innlegg med bilder senere i dag.


HJEMREISE

Nå har jeg endelig fått hjemreisedatoen min! 2. Juni forlater jeg Amerika, og kommer hjem til kjære Norge. Det er under to måneder til, helt sykt!


05.04.2013

Hei hei! I nuet er jeg på skolen. Jeg sitter konstant og ser på klokka med nedtelling i hodet; bare fem timer igjen til helg. Blir skikkelig deilig med noen dager fri nå. Denne helga har jeg mye å gjøre. Gleder meg skikkelig til å dra til Chicago å nyte det fine været. Nå hørtes jeg plutselig veldig gammel ut...

Hele denne uka har jeg dratt rett hjem etter skolen, og hverdagen min har bestått av lekser og paradise hotel.. Med andre ord; veldig kjedelig. I dag skal jeg møte noen kompiser sammen med Brittany og Ava, på lørdag skal jeg og Ane til Chi-town og søndag skal jeg på konsert. Denne helga kan umulig bli dårlig.

Ønsker dere alle en god helg!!


SOMMERVÆR

I dag har det nesten vært sommer, bare nesten. Det har vært blå himmel, 14 varmegrader og SOL! Det er så utrolig herlig, og til helgen er det meldt 19 varmegrader, blir helt i ekstase jeg, er i så godt humør at det nesten er skremmende. Vertsforeldrene mine tøyser med at jeg lider av bipolar, haha! I morges tok jeg på meg vinterjakke da jeg gikk til bussplassen, og da jeg gikk hjem fra bussplassen forventet jeg at kulden skulle slå mot meg, men istedet ble jeg blendet av den fantastiske sola og måtte ta av jakken.

Tenkte jeg skulle begynne med insanity challengen i dag, men siden det var så fint vær ute klarte jeg ikke tanken på å trene inne. Ble 12 kilometer i joggestien bak huset i stedet  - årets første joggetur i shorts. Så godt å kunne være ute uten å fryse av seg fingrene! Håper det holder seg slik helt til sommeren nå, jeg tror jeg graver min egen grav hvis det kommer snø.. Det eneste som mangler er grønt gress og blomster, men det kommer vell etter hvert. 









Hvordan er været hjemme? 


CAN I DO IT?

Hei dere! Nå har jeg bestemt meg for å ta litt tak. I det siste har jeg bare trent når jeg har "følt for det", og i påsken var jeg helt elendig på å trene. Jeg har skrevet litt om insanity treningsprogrammet før (link) på bloggen, og jeg liker det veldig godt. Du får trent hardt og man ser fort resultater. Jeg har ikke trent insanity på veldig lenge pga. kyssesyken, og nå er det på tide at jeg kommer meg tilbake i rutinene. 

Før jeg ble syk (ca. en måned siden) pleide jeg å gjøre insanity mellom 2-5 ganger i uken; litt sånn når jeg hadde lyst. Jeg så resultater veldig fort, og formen ble betraktelig bedre fortere enn noen gang før. Nå har jeg bestemt meg for å følge treningsprogrammet deres. Det varer opprinnelig i 60 dager, men jeg har bestemt meg for å gjøre 30 dager. Hvertfall i første runde, så får vi se etter 30 dager om jeg har lyst til å fortsette.  

Nå skal jeg bli sprekis as 


AVOKADO SMOOTHIE

Jeg og Stacey lager smoothies nesten hver dag, og vi har prøvd ut utrolig mye forskjellig; alt fra gresskar til granateple- smoothie. Akkurat nå er jeg ganske lei av jordbær, blåbær, banan smoothie, så jeg tenkte jeg skulle prøve noe nytt, og det ble et vellykket forsøk. Du trenger:

En banan, en avokado, tre appelsiner/fem mandariner, naturell yoghurt og honning. 

Put all frukten, to store ss yoghurt og to store ss honning (kan tilføre mer hvis du vil) i en mikser, og miks til det ikke er noen klumper. Hvis du skal drikke den med en gang kan du putte noen isbiter i mikseren også, slik at den blir kald. 



Sinnsykt god!! Oppskriften gir deg to smoothies. 


MIDDAGSDATE MED MEG SELV

Fikk ikke gjort alt jeg hadde planlagt og gjort i dag, buhu.. Da jeg kom til neglesalongen var det lang kø, så lang kø at det ikke var flere sitteplasser igjen. Så der orket ikke jeg å stå å vente i evigheter. Jeg dro videre til LA tan, og da jeg kom dit fikk jeg beskjed om at det ikke hadde gått 24 timer siden sist gang jeg tok sol, som var i går kveld. Det er vist en "state law" i Illinois at man må vente 24 timer mellom hver gang man tar sol, man kan forresten bare ta sol i 20 minutter også. Det er så mange regler at jeg må nesten le. Litt fortvilet dro jeg videre til en sushi take away restaurant rett ved siden av LA tan, og da jeg skulle betale funket plutselig ikke bankkortet mitt. Det er så slitsomt, noe ganger funker det bare ikke, selv om jeg har penger på det og alt. Det er en av de flaueste tingene i verden når du skal betale og kortet ditt ikke funker. Så etter min misslykkede "gjøre runde" dro jeg hjem igjen.

Nå sitter jeg og spiser tunfikssalat og sweet potato fries helt alene - middagsdate med meg selv. Er helt hekta på sweet potatos, det er så godt. Samtidig er det mye sunnere enn vanlig potet/pomfrit. Stacey dro nettopp for å møte enn venn, og Jim er i Chicago pga. jobb, så jeg har huset helt for meg selv i kveld. Noen ganger er det så utrolig godt å være helt alene. Jeg skal sette på en film nå før jeg går og legger meg. I morgen er det torsdag allerede. Denne uka har gått veldig fort, det er så herlig! Gleder meg sånn på helg. På fredag skal jeg på en fest med Brittany, på lørdag skal jeg og Ane til Chicago, og på søndag skal jeg på Willie Nelson konsert (av alle ting) med vertsforeldrene mine, så dette blir en travel helg! 








 


LEKSER+LEKSER=LEKSER

I dag er lista over ting å gjøre ganske lang, og jeg løper rundt i huset og ser gal ut. Hater å stresse, det er jeg så utrolig dårlig på. Nå har jeg støvsugd rommet, vasket klær og skolearbeidet ligger og venter på meg. Er det bare meg, eller er det ekstra mye skolearbeidt uka etter en ferie? Jeg skjønner ikke hvorfor vi får karakterer på leksene, det er jo helt idiotisk. Hvis du vil gjøre dem kan du gjøre dem, og hvis du ikke gjør dem er det ditt eget problem. Sånn synes jeg det burde være..

Jeg skal prøve å slå to fluer i en smekk å gjøre lekser og se Paradise samtidig, lettere sagt en gjort. Ja, jeg er hekta. Dagens glede er å komme hjem fra skolen å se Paradise - flaut men sant. Det er fortsatt verdens teiteste realityserie da, hehe. Hvis jeg blir ferdig med alle disse leksene har jeg planlagt å ta sol, trene og fikse neglene. Neglene mine er så stygge akkurat nå at jeg ikke klarer å se på de. Får se hvor mye jeg rekker på i dag. Jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at jeg sannsynligvis kommer til å sitte med lekser resten av dagen. Eier ikke effektivitet når det kommer til lekser. 

Ellers må jeg nesten gi dere en update på high school motene. Det er ikke bare jeg som har funnet fram sommerklærne. Folk på skolen har også lagt bort uggsene sine, og har nå byttet dem ut med (trommevirvel) flipflops og crogs. Svidde nesten ut øyeballene mine da jeg så flipflops opp til flere ganger i dag. Var også et stort antall knekorte tights, så nå er "vårmotene" for fult på plass, og flipflop sesongen har startet!! I den anledning skal så klart jeg også dra å kjøpe meg nye "vårsko", liker å være trendy. Har ikke bestemt meg helt om jeg skal kjøpe flipflops eller crogs ennå. Hva synes dere? 




 


03.04.2013

God morgen/formiddag! I dag har vi late start, som betyr at skolen begynner 08.20 istedet for 07.20, og jeg kan sove helt til 06.30! Yehu. Elsker å våkne i normal tid, å stå opp før seks om morgenen regnes som umenneskelig i mitt hode. Skulle vært en menneskerettighet å få sove minst ni timer hver natt..

I dag er det forresten en skikkelig vårdag. Sola skinner, det er varmegrader og best av alt; null snø. Jeg får så motivasjon når det er så fint vær som dette! Nå må jeg løpe så jeg rekker bussen! 





COUNTRY LOVE




1. APRIL

Her er skoleåret delt opp i fire deler, og i dag startet 4. quarter. Jeg hadde planlagt å stå opp tidlig i dag, men jeg klarte så klart å starte 4. quarter med å forsove meg. Våknet 07.20. Heldigvis var Stacey hjemme, så jeg fikk stresset meg til skolen slik at jeg rakk andre time. Jeg hater å forsove meg. Jeg klarer ikke å stresse, og det stresser meg.

Nå sitter jeg i study hall og kjeder meg grønn ihjel. Har ikkeno lekser å gjøre og jeg glemte å ta med en bok. Jeg har to study hall (fritime) hver dag, men det er ikke moro å ha fritime når man må være på et rom, uten pc og uten å snakke..

Siden det er første dag i et nytt quarter er også alle karakteren nullstilt, så nå gjelder det å jobbe hardt med skolearbeidet slik at jeg holder karakterene mine oppe. Jeg har egentlig usetvanlig mye motivasjon akkurat nå; det er det ikke ofte jeg har.


8 MÅNEDER

Det er 1. april, og jeg bare; whaaaaat? Jeg er ferdig med den åttende utvekslingsmåneden, og den niende står for tur. Jeg klarer ikke å forstå det. Jeg har vært borte i åtte måneder, 243 dager, det er helt fjernt. Det er kun to måneder igjen, og hjemreisedatoen kommer nærmere og nærmere. Jeg har så blandede følelser akkurat nå. Det begynner å gå opp for meg at oppholdet mitt går mot slutten, og det er litt skremmende. Jeg kjenner at jeg får tårer i øyene bare av å tenke på at det ikke er lenge til jeg skal si farvel til livet mitt her. Jeg er klar for og hjem, det har jeg vært en god stund nå, det skal jeg ikke legge skjul på. Men selv om jeg gleder meg til å hjem betyr ikke det at jeg ikke gruer meg til å forlate USA. 

Jeg har hatt noen dårlig dager i mars hvor jeg har skrevet utrolig mye negativt på bloggen. Jeg håper alle skjønner at selv om jeg skriver en drøss med negative ting noen ganger så har jeg det fortsatt bra. Mars har kanskje vært den tyngste måneden i oppholdet mitt så langt. Jeg har lengtet utrolig mye hjem, og det har vært mye hardt skolearbeid, noe som har stresset meg veldig. 

Det går litt opp og ned i blant, særlig nå som jeg er så langt hjemmefra. Men jeg har lært at det må gå ned før det går opp igjen, og når det går opp igjen og ting er bra, da er det som en dans på roser. De dagene ville jeg ikke byttet bort for noe i hele verden. Det er de dagene som gjør utveksling verdt det. Det er alle de gode stundene som gjør at man kommer seg gjennom de triste dagene når man bare vil gi opp. De to siste månedene jeg har igjen skal nytes! Jeg skal virkelig prøve så godt jeg kan å holde humøret oppe, selv på de tunge dagene. 

Her kommer det en oppsummering av MARS

Den første fredagen i mars dro jeg, Lise og Ava på fest hos en venn av oss. Var en morsom fest helt til dramaqueen1 og dramaqueen2 bestemte seg for å gjøre det de kan best; lage drama. 



Lise, Ava, Brittany, Lauren, Margot og meg hadde den månedlige frokosten vår på Randall Pancakehouse. 



Den andre helgen i mars besøkte Ane i Carol Stream, og vi lagde vår første videoblogg sammen. Hadde det som vanlig gøy! 

Må nesten nevne at jeg hadde bakedag, og bakte cupcakes, eplekake og cookies. Jeg er den nye Martha Stewart. 



Så ble det endelig spring break, og jeg dro med disse jentene til Wisconsin Dells. 



Hadde besøk av Ane og søsteren hennes Maren. Vi hadde det kjempe hyggelig! 



Hadde en fin avslutning på Mars og påsken hjemme hos mammaen til Jim i kveld. Hele familien var samlet, og vi tilbragte hele syv timer der. Var mye god mat og hyggelige mennesker! Tok ingen bilder, så slenger med et bilde av meg og Stormy istedet. 

Håper alle har hatt en fin måned, og en enda finere påske! Vi blogges ♥


PÅSKEMIDDAG

God påske alle sammen! Nå skal jeg på påskemiddag hos familien til Jim. Her feirer de påske i dag istedet for i går, aner ikke hvorfor. Kommer ikke hjem før sent i kveld, så vi blogges i morgen! 



- Har ikke tatt ned juletreet enda jeg, hehe... 


"POOLPARTY"

Nå er klokken 12.00, og jeg har nettopp kommet hjem etter og kjørt Ane og Maren hjem. Det er alltid like koselig å møte Ane, var veldig hyggelig å møte storesøsteren hennes også! De kom hit rundt tolv i formiddag, så vi har vært sammen i hele dag. 

Det første vi gjorde var å hoppe i bassenget. Det var litt overskyet og vind, så det var ikke fult så varmt som i går, men jeg klager ikke - alt er bedre enn snø. Bassenget er oppvarmet, så det gjør egentlig ikke noe at det ikke er så veldig varmt i lufta. Vi var i bassenget i omtrent en time før vi gikk inn i huset igjen. Vi dro til Chilli's for å spise lunsj, men her får man servert så store porsjoner, så ble en tidlig middag på oss istedet. Følte meg like brei som jeg var lang da vi trasket hjemover igjen. Da vi kom hjem så vi to filmer og bakte brownies. Er så koselig å ha besøk av noen som snakker samme språk! Er litt komisk at jeg dro helt til Amerika for å få en norsk venn. Fikk trent lattermusklene mye i dag - en perfekt avslutning på spring break! 





 

I morgen skal vi feire påske sammen med familien til Jim. Da blir det familieselskap fra klokken 15.00 til 22.00. Gleder meg så klart grenseløst mye til det.. 

God natt ♥

 


SOMMERFØLELSE

Det er så trist å tenke på at det er lørdag allerede. Før man vet ordet av det sitter man på et trangt klasserom igjen. Det er så utrolig deilig å våkne etter sola har stått opp og høre på at fuglene kvitrer. Jeg har så sinnsykt sommerfølelse, det kribler i hele kroppen. Blir i så utrolig godt humør når sola skinner. Klarer nesten ikke vente til det blir varmt nok til å pakke bort boblejakke og uggs og gå rundt i sommerkjole i stedet. Krysser både fingre og tær for at det ikke kommer til å komme mere snø i 2013. Jeg har fått nok av vinter. 

I dag kommer Ane og søsteren hennes på besøk, så det blir morsomt! Det er fint vær ute, og det skal bli nesten 13 varmegrader utover dagen, så vi skal sikkert henge ved bassenget osv. Vi blogges senere i dag! 






 


MORGENSHILSEN FRA MEG OG STORMY

God morgen! Håper alle får en kjempefin dag. De siste dagene av ferien må nytes! 





SYKKELTUREN FRA HELVETTE

Da Stacey spurte meg om jeg ville dra på sykkeltur skjønte jeg med en gang at det ikke var påsketur med appelsiner og kakao i tursekken hun snakket om. Sånn er det bare når man bor sammen med en personlig trener. Jeg takket ja til tilbudet, og jeg sverger på at både rumpa og lårene mine hater meg for det. Rumpa mi er hard som en stein. Har faktisk blåflekker på begge rumpeballene. Men verts av alt er lårene mine, de er så stive at det gjør vondt å bare stå.

Sykkelturen ble 4 timer og 40 minutter, hvor en tredel av sykkelstien var gjørme og sand - helt jævlig. Stacey hadde det som plummen i egget, og kunne sikkert syklet hele greia en gang til - galskap. Etter 40 kilometer (30 kilometer for mye spør du meg) bestemte vi oss for å snu, så hele turen ble tilsammen 80 kilometer. På slutten var jeg nesten på gråten. 

Dette var også min andre treningsøkt siden jeg fikk kyssesyken, så skal ikke skryte på meg at jeg er i noe spesielt bra form. På den positive siden kom jeg meg over "dørstokkmila" og fikk ristet litt på flesket. Skal prøve å komme inn i treningsrutinene igjen; det trengs etter å ha vært syk i to måneder. Ække helt klar for sommer og bikini sesong ennå, er litt for glad i sundaes med ekstra fudge fra McDonalds.. Hvis usunn mat ikke hadde eksistert hadde livet vært så enkelt. Vi vet alle at en pizza med ekstra ost eller en plate med melkesjokolade smaker tusen ganger bedre enn en seleristang. 





God natt fra meg ♥

 


PÅSKETUR

Det er så trist at det bare er tre dager igjen av påskeferien. Jeg trenger minst en uke til. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke er den enste som føler det slik. Men på den positive siden er det bare åtte uker igjen til sommerferie, det er min eneste motivasjon akkurat nå. 

Tenkte jeg skulle skrive litt om vår lille "utflukt" til Wisconsin. En ting har jeg hvertfall lært av denne turen; er du under 18 i USA er du et barn. Da vi ankom hotellet vi skulle ligge på fikk vi beskjed om at jeg og Lauren, som ikke har fylt 18 ennå, ikke kunne sjekke inn på hotellet. Ikke nok med det, men vi kunne ikke oppholdet oss på hotellets eiendom uten en voksen til stedet. Vi prøvde å argumentere med at både Ava, Amanda og Brittany er fylt 18, og at de regnes som voksen, men det hjalp lite. Da vi prøvde å finne et annet hotell fant vi ut at det første hotellet hadde gitt oss et "rødt flagg" og at vi nå var utestengt fra alle hotellene i området. Vi ble alle veldig fortvilet, men etter litt om og men ordnet det seg, og vi fikk leid en hytte istedet. 



Vi brukte mesteparten av tiden vi hadde på Kalahari resort. Det er stort hotell med vannpark, fornøyelsespark, kino, restauranter, spa etc. Vannparken var svær, og vi hadde det sinnsykt morsomt der. Gøy å ta vannsklier og føle seg som et lite barn igjen. Vi dro også på kino og så Olympus Has Fallen (sykt bra film), spiste alt for mye mat, lo masse, spilte spill og bare koste oss.



















HOME SWEET HOME

Nå har jeg nettopp tatt en lang dusj, og jeg lengter etter å legge meg å sove. Er helt utslitt etter tre dager sammen med fire energibomber, men morsomt har vi hvertfall hatt det. Skal skrive og legge ut bilder av turen i morgen. Nå er det sovetid. 









JENTETUR

Hei dere! Nå sitter jeg i bilen på vei til Wisconsin med jentene. Bilen er fullpakket; fem jenter, fem kofferter, handleposer og div. Det kommer til å bli fire trange timer i bil, men vi skal nok overleve. Vi skal bo på et hotell i Wisconsin Dells (aner ikke hva det heter). Wisconsin Dells er kjent for mange store innendørse vannparker. Jeg var der i begynnelsen av utvekslingsåret mitt og hadde det kjempe morsomt, så jeg ser fram til tre morsomme dager.

Legger igjen all teknologi hjemme, så vi blogges igjen på onsdag. Ønsker alle en fin uke!


BILDEDRYSS

I dag har jeg hatt en utrolig travel dag. Har fikset neglene, tatt sol, vært sammen med Brittany, vært på middagsdate med Margot etterfulgt av kino med Lauren, Ava og Margot. Vi så Oz, The Great And Powerful - veldig søt film. Etter filmen avsluttet vi kvelden med sjokoladekake spising på Portillo's. Er kanskje ikke sjokoladekake vi burde spise to dager før vi skal ha på oss bikini, men det er så utrolig vanskelig å motstå, nesten helt umulig. Det har vært en skikkelig koselig lørdag og en bra start på ferien. Det er slike dager som gjør det verdt det! 

Nå er jeg utrolig trøtt, og det er så vidt jeg klarer å holde øynene oppe. Godt natt dere, vi blogges i morgen ♥




YES

Yes to carrots and yes to cucumbers! Helt siden jeg kom til USA har jeg hatt problemer med huden min, noe jeg aldri har slitt med før. Har prøvd alt fra billige produkter til dyre produkter. Både clinique, philosophy og vichy lover deg perfekt hud på rekord tid, men etter å ha brukt clinique i over en måned ble plutselig huden min helt rød, og jeg fikk noe som lignet på utslett. Det svidde, og jeg så rett og slett ikke ut. I disse produktene er det utrolig mange sterke stoffer som ødelegger huden. Jeg ble livredd etter dette skjedde og kastet alt av hudprodukter som inneholdt salicylic acids. Salicylic acids er ofte brukt i hudrenseprodukter osv. Nå passer jeg alltid på å kjøpe produkter som ikke inneholder eller som bare inneholder små mengder av dette stoffet. Derfor ble jeg glad da jeg leste om Yes. 

Jeg letet lenge etter milde og naturlige hudprodukter. For en god stund siden kom jeg over et innlegg på Ida Wulff sin blogg (link) om Yes. Det er 98% naturlig, og jeg er veldig fornøyd med produktene deres. Jeg bruker hudrens, nattkrem og body lotion fra dem, og jeg har ikke hatt noen problemer med huden min siden! Nattkremen og body lotionen gir mye fuktighet til huden og gir den glød. Produktene har ingen sterk lukt siden det ikke inneholder parfyme, men når du påfører kremen kommer det en svak lukt av gulrot, lukten forsvinner etter hvert. Viktigst av alt; produktene holder det de lover! 

Her er det et bilde av hvordan huden min så ut da jeg våknet en morgen etter jeg hadde brukt hudproduktene til clinique før jeg la meg. Huden min var helt brent, og jeg så ut som en vandrende bringebær. Heldigvis varte dette bare i noen få dager før huden gradvis gikk tilbake til sitt normale seg, men ingen jente vil vell se slik ut? - uansett om det er for en time eller to dager. 




Yes kan kjøpes her


SPRING BREAK

Nå har dere hjemme allerede tatt ferie mens jeg sitter og spiser frokost og har en hel skoledag i vente. Skal nok komme meg gjennom de siste timene før det blir påske ferie på meg også, det blir så utrolig deilig! Denne uka har flydd forbi, hele mars har flydd forbi, og etter spring break er det 1. april - helt sykt. Selv om det er "vår" ute er det fortsatt minusgrader, så jeg krysser fingrene og ber til værgudene om at det kommer til å bli litt finere vær. Ble fortalt at i fjor på denne tiden var det varmt nok til å ligge ute ved bassenget å sole seg, jeg skulle ønske det var mulig nå også, men det er nok litt for kaldt. Selv om det ikke er varmt skinner hvertfall solen, og det eneste som mangler nå er grønne blader på trærne! 

Skal tilbringe den første kvelden i ferien sammen med vertsforeldrene mine. Vi skal ut og spise etterfulgt av kino. Vi har nesten ikke sett hverandre denne uken, så vi må nesten sette av en kveld til litt "kvalitetstid". Jeg har egentlig ikke lagt så mange planer for denne ferien, jeg bare gleder meg til å slappe av. Reiser til Wisconsin (nabostaten) på mandag sammen med Lauren, Ava, Amanda og Britany. Vi skal være der til onsdag, gleder meg kjempe mye! Blir koselig med en onkli jentetur. Ane kommer også over på overnatting sammen med søsteren sin som er på besøk, så det gleder jeg meg også til. Ser ut til at dette kommer til å bli en veldig fin ferie. 

Ønsker alle dere hjemme en kjempe fin påskeferie, savner dere så utrolig mye ♥ (I dag er det fredag, og ikke bare fredag, men fredagen før en ferie. Det betyr at det er dobbelt slaskedag, og det tar jeg så klart veldig alvorlig. Har rett og slett bare gått rett ut av senga i det jeg våknet i. Go gray!) 





WHEN WORDS FAIL MUSIC SPEAKS

 





PÅSKEKRIM

Har lest to veldig brae bøker som jeg vil dele med dere, begge er perfekt krim for påsken! 

Den første boken kjøpte Lise til meg, og jeg hadde aldri hørt om den før. Den heter Ildvitnet , og er skrevet av Lars Kepler. Hadde ingen spesielle forventninger da jeg beynte å lese den pga. at jeg leste en bok av samme forfatteren tidligere som jeg ikke likte. Denne boken derimot ble jeg hektet på etter knapt ti sider. Klarte ikke å legge den fra meg, og lesten den ferdig på rekordtid.

Boken handler om kriminaletterforsker Joona Linna, og er en av flere bøker om han. Boken handler om Birgittagården, et ungdomshjem for tenåringsjenter i "trøbbel". Brutalt og helt uventet blir nattevakten og en av jentene drept, samtidig som en av jentene flykter fra gården. Politiet tror med en gang at den forsvunnede jenta må ha utført begge drapene. Kriminaletterforsker Joona Linna skjønner med en gang at dette er en kriminalsak av den mest utfordrende typen, og selv om han ikke har lov til å jobbe med saken trosser han reglene for å prøve å løse gåten. Samtidig ringer en "synsk" kvinne til politiet for å gi tips mot penger, men ber dem til slutt om å høre på hva hun har å si uten betaling. Det hun har å si forandrer hele etterforskningen for Joona Linna.  

- Det jeg liker med denne boken er at den ikke gir deg svarene før helt på slutten. Jeg elsker når man blir skikkelig overrasket. Den er også veldig bra skrevet, og det er ingen kjedelige "tomrom". Med det mener jeg at det alltid skjer noe du vil lese mer om; boken blir aldri kjedelig.

 

Den andre boken heter The Phantom (Gjenferd?) og er en av flere bøker i serien om Harry Hole. Boken er skrevet av Jo Nesbø. Grunnen til at jeg kjøpte den var egentlig bare fordi jeg syntes det var litt kult å finne en bok av en norsk forfatter på en amerikansk bok foretning. Uansett, ble veldig positivt overrasket.

Boken handler om Harry Hole, og er en av flere bøker i serien om han. Har ikke lest noen av de tidligere bøkene, men det var ikke noe problem å lese denne for det. Boken handler om dop miljøet i Oslo. I boken blir Harry's eks sønn (Oleg) funnet skyldig for drapet på sin beste venn, noe som resulterer i at Harry vil løse saken for å prøve å frikjenne Oleg. Det viser seg at historien bak mordet er langt mer komplisert enn hva Harry hadde sett for seg, og han setter sitt eget liv i fare for å redde Oleg. Harry finner ut at det er nytt dop på "gata" som heter violin. Det er ti ganger bedre en heroin, men også dobbelt så avhengighetsskapende. Lederen av violin salget blir kalt Dubai, men det er lettere sagt en gjort å finne han siden ingen vet hvem han er. 

- Jeg synes boken var veldig spennende, og ikke minst bra skrevet. Det jeg liker spesielt godt med denne boken er at den har mange uventede vendepunkt, og det er vanskelig å gjette seg til en løsning før du faktisk kommer til de siste sidene. Det jeg også liker med denne boken er hvordan Oslo og Norge generelt blir beskrevet.  Det var litt rart å lese den på engelsk siden det var norske navn og stedsnavn, så jeg anbefaler å lese den på norsk. Verdt å lese! 






LUNGENE MINE BRENNER

Gymsalen på skolen vår lukter skadelig vondt. Jeg har gym i siste time, og lukten sitter fast i nesen min.. Jeg overdriver ikke når jeg sier at det brenner i lungene mine hvis jeg er der inne for lenge uten å gå ut å trekke ren luft. Det lukter rett og slett mannfolk svette av værste sort . Det som gjør lukten enda være er at vi har gymuniformer som ingen gidder å ta med seg hjem å vaske. Dere kan bare tenke dere hvordan gymtøyet deres hadde luktet om dere ikke hadde vasket det på et helt år. Det er så kvalmt, er så vidt jeg overlever hver gymtime uten å dø av forgiftning. 

Kom nettopp hjem fra skolen, og skal straks ut av døren igjen. Britany kommer snart og henter meg for å dra å ta sol. Gikk nettopp opp for meg at jeg har blitt litt av en blekfis i vinter, så det må jeg gjøre noe med, og det fort. Skal tilbringe tre dager i vannpark i påskeferien, så jeg må få litt farge på flesket før jeg presser det inn i en bikini. Skal også prøve å få ordnet neglene mine i dag. Kjedet meg sånn i timen i går at jeg "knoppet" av manikyren på alle fingrene. 




 


MORGENSHILSEN

God morgen!  

I dag har jeg både matte og psykologi prøve, og vet dere hva? - jeg har øvd. Føler meg ganske sikker på begge prøvene, så får vi se om jeg får løftet karakterene mine opp. De er ikke akkurat så my å skryte av akkurat nå. Delvis pga. at jeg var syk, men også fordi jeg er som ungdommer flest; jeg hater å gjøre skolearbeid. 



Men nå må jeg løpe før jeg mister bussen, har allerede skjedd to ganger denne uka. Håper alle får en kjempe fin dag! Hasta la vista 

 


HJEMMELAGET SITRONTE

Du trenger: 2 dl kokende vann, to skiver sitron, to ts honning og en ts sukker. 










FØRSTE VÅRDAG I 2013

God vår dere! I dag var det den første vårdagen i 2013. Det er kanskje vanskelig å tro, men nå er vinteren over. Selv om været sier noe annet går det hvertfall mot lysere dager, og det er herlig å tenke på!

Jeg har vært utrolig daff og trøtt denne uken, og har tilbragt de siste dagene til sengs. Prøvde å trene på mandag, men det resulterte i at jeg var helt utslitt på tirsdag, og sov hele dagen. Tror ikke kroppen er helt klar for å trene enda. Blir perfekt med spring break nå sånn at jeg kan slappe helt av. Ellers har jeg en del prøver denne uka. Fikk tilbake matteprøve i dag hvor jeg faktisk fikk en A, det har aldri skjedd før - stolt. Nå skal jeg spise middag å se Paradise Hotel. Det er flaut men sant; jeg er hekta.. Jeg er så flau på disse folka sine vegne, men jeg må bare se på likevel. Har sett syv episoder bare i dag, shame on me. 





THE CALL

Var på kino å så The Call i går. Jeg synes den var utrolig bra. Er lenge siden jeg har sett en så intens film som samtidig har en realistisk handling. Virkelig verdt å se! 

 


VIDEOBLOGG MED ANEFL

heisann! I løpet av utvekslingsåret har jeg og Ane fått en del leserspørsmål i kommentarfeltet som vi nå har samlet opp og svart på. Enjoy! 

SPØRSMÅL from Pernille Pettersen on Vimeo.

 

 


10 WEEKS TO GO

Det har vært mye negativitet på bloggen i det siste. Jeg har vært veldig sint på alle rundt meg; skolen, utvekslingsprogrammet og alt som er annerledes fra Norge. Jeg har vært sint fordi de ikke seller leverpostei i butikkene her, jeg har vært sint fordi bussen har kommet et minutt for sent, jeg har vært sint for at melken smaker annerledes, jeg har vært sint for at vennene mine her ikke er som vennene mine i Norge og jeg har vært sint fordi jeg har hatt så mange rare følelser i det siste. Jeg har rett og slett vært sint, og det er ingen sin feil. 

De siste ukene har det vært veldig turbulente, og jeg har hatt et veldig ustabilt humør. Den ene dagen vil jeg hjem, den andre dagen vil jeg være her. Det er så vanskelig, for jeg har veldig lyst og hjem, men samtidig vil jeg jo være her. Jeg har det veldig bra her, og det ser ut til at jeg glemmer det noen ganger. Jeg glemmer å sette pris på alle de tingene jeg har rundt meg. Jeg bor i et fantastisk fint hus, jeg har vært utrolig heldig og fått verdens kuleste vfamilie og jeg har blitt godt tatt i mot av alle vennene mine! - Jeg er utrolig heldig. Men noen ganger så glemmer man å tenke på hvor heldig man her, man glemmer å sette pris på de tingene man har rundt seg fordi savnet man føler inni seg overgår alt. 

Jeg har ti uker igjen av utvekslingsåret mitt. Ti uker jeg skal nyte så godt jeg kan. Jeg vet at når disse ti ukene er over og jeg sitter hjemme i Norge, da er det nettopp livet i USA jeg kommer til å savne. Jeg skal prøve så godt jeg kan å være positiv slik at de siste ukene jeg har igjen vil bli like bra som de forrige ukene har vært. Når jeg tenker tilbake på de syv månedene som har gått sitter jeg igjen med verdens beste følelse. Det har vært vanskelig og krevende, men mest av alt har det vært et fantastisk eventyr, og jeg angrer overhodet ikke! 75 dager, 5 timer, 1 minutt og 33 sekunder igjen - dette skal jeg klare!  







FORTSATT I CAROL STREAM

Er fortsatt hjemme hos Ane, og nå ligger vi i sengen hennes og feter oss opp. Vi sto opp rundt tolv, og siden da har vi ikke gjort annet enn å spise frokost å slaske. Vi bestemte oss for å gå en tur for å forbrenne litt kalorier etter gårsdagens matinntak. Da vi følte at vi hadde gått langt nok bestemte vi oss for å svinge innom bensinstasjonen å kjøpe mer godteri - et fornuftig valg spør du meg.

Har ingen planer for dagen. Det er jo søndag, så det er ikke meningen å gjøre noen ting. Skal sikkert være hos Ane en liten stund til før jeg blir hentet. I morgen er det tilbake på skolebenken, så skal prøve å legge meg tidlig i kveld. Heldigvis er det bare en uke igjen til spring break. Det betyr derimot også at jeg kommer til å ha prøver i alle fagene denne uken - for en heldigris jeg er. 

Jeg og Ane har forresten lagd videoblogg om utveksling som kommer på bloggen i løpet av kvelden eller i morgen, stay tuned! 














 


FREDAG OG LØRDAG

Beklager at det ikke ble noe blogging i går! Kom hjem fra skolen rundt tre, og syklet med en gang på butikken. Jeg er ganske sikker på at jeg er den eneste personen i hele St. Charles som sykler. Her kjører alle bil, men siden utvekslingsstudenter ikke har lov til å kjøre må jeg gå eller sykle hvis vforeldrene mine ikke er hjemme. Alle bilen som kjører forbi gir meg rare blikk. Det er sånnn "wow, går det ann å sykle også??" 

Etter butikken lagde jeg meg nachos, gjorde lekser i ca. ti minutter før jeg fant ut at det er veldig deprimerende å gjøre lekser på en fredag, så jeg ble sittende å se torsdag kveld fra nydalen, idol og Dag. Da klokken var seks kom Ava og Britany og hentet meg og vi dro til Portillo's for å spise middag. Etter Portillo's dro jeg og Ava til Elmhurst som er en by ca. 30 minutt unna. Vi ble invitert til en fest der hos en gutt vi ble kjent med tidligere i år. Vi spilte poker og hadde det ganske morsomt. 

I dag våknet jeg med tidenes hodepine, og en rumlende mage. Jeg og Ava kjørte til Panera for å spise middag til frokost, og resten av dagen har jeg brukt til å sove. For noen timer siden kom vertsfaren til Ane og Ane og hentet meg, så nå er jeg hjemme hos Ane og skal sove over der. 





INTIMGRENSE?

Er det bare meg, eller har denne uken vært utrolig lang? I dag har jeg stirret på klokka, og minuttene har gått uvanlig sakte. Så sakte at jeg var på grensen til å slå meg selv hardt i hodet med en bok. Heldigvis er det bare en dag igjen før det blir helg, og fredager er den letteste dagen å komme seg igjennom. Da kan man slenge føttene på pulten å tenke ?i dag trenger jeg ikke å gjøre noen ting? med god samvittighet!

Vanligvis skjer det ingen ting på skolen det er verd å skrive om, men i dag så jeg faktisk noe jeg aldri trodde jeg skulle oppleve å se. Først så jeg seks personer med crocs, noe som var veldig forstyrrende for mine øyne. Var fristet til å løpe opp til hver og en av dem og gi dem skoene mine, men jeg bet tenna sammen og smilte pent da de gikk forbi meg i det mest foraktede fotplagget noen gang laget. Den andre traumatiserende hendelsen skjedde i garderoben etter gym i dag. Pleier som oftest å kle på meg fort uten å kikke på de rundt meg. Men i dag så jeg tilfeldigvis til siden, og der sto en jente med rumpa bar. Nå tenker du sikkert at det ikke er så ille, men det som er ille var at venninnen hennes sto på huk og klemte en kvise på jentas rumpeball. Grøsse meg. Det er fint å være bestevenner, men hvor ble det av intimgrensene? 

Har gledet meg i hele dag til å komme hjem fra skolen, lage meg masse mat å se torsdags kveld fra Nydalen, og det er akkurat det jeg skal gjøre nå! Vi blogges dere 







REISEGUIDE > CHICAGO

Når jeg tenker meg om har jeg egentlig ikke blogget noe særlig om Chicago, og det er alt for dårlig. Så nå skal jeg være "flink" utvekslingsblogger å skrive litt om den vakre byen jeg er så heldig å bare bo en time unna. Hvis du har planer om å reise til Chicago eller om du bare har lyst til å vite litt om byen så håper jeg du finner svar på noe av det du lurer på i dette innlegget. 

Da jeg først fikk vite at jeg skulle bo en time unna Chicago var jeg ganske likegyldig fordi jeg ikke viste noe om byen, men nå setter jeg utrolig stor pris på å bo så nærme en stor by. Skal ikke se bort i fra at jeg kommer til å bo der i fremtiden. Har blitt utrolig glad i Chicago, og jeg elsker å være der! 

Chicago er den tredje største byen i USA, og det bor like mange mennesker i Chicago som i hele Norge. Chicago har fått kallenavnet "Windy City". Det åpenbare forklaringen er at det blåser mye, men kallenavnet kommer også fra turbulent politikk. Mange forbinder Chicago med mafia og kriminalitet. Jeg er ganske sikker på at de fleste har hørt om gangsteren Al Capone, han bodde i Chicago på 1920-tallet. Det er fortsatt mye kriminalitet i Chicago, og er den byen i Amerika som hadde det høyeste tallet av mord i 2012. 

Selv om det er en del kriminalitet har jeg aldri følt meg utrygg når jeg har vært der. Chicago er en nydelig by, og den er utrolig ren. Hvis man sammenligner Chicago med for eksempel New York er Chicago en mye "finere" by pga. at den er mye renere. Det er en utrolig stor by, og det er vanskelig å forstå hvor stort det egentlig er. Det er veldig lett å gå seg vill; det vet jeg alt om. Jeg er glad taxi er lett tilgjengelig! 

 

SHOPPING: 

Den største handlegaten i Chicago heter Michigan Avenue - også kalt The Magnificent Mile. Hvis man skal shoppe er det den rette gata å besøke. Det er skikkelig fin gate å gå nedover. I julen var det ekstra fint pga. alle julelysene.

I Michigan Avenue kan du finne blant annet Columbia Sportswear Company, Forever 21, Hugo Boss, Victoria's Secret, Juicy Couture, Levi's Store, Nike Store, Topshop, Zara, Disney Store osv. Du kan finne en liste med alle butikkene her. De har også mange søte kafeer og restauranter, og hvis du er glad i cupcakes anbefaler jeg å ta turen innom Sprinkles; de har sykt gode cupcakes. 



Hvis du heller foretrekker å shoppe i et kjøpesenter kan du dra til Water Tower Place. Det ligger på enden av Michigan Avenue, og er lett å finne. Det er en 74 etasjes bygning, hvor den nederste delen er et kjøpesenter. Det inneholder over 100 butikker, og jeg garanterer deg at du ikke kommer ut der i fra uten handleposer. Jeg er hvertfall i himmelen når jeg er der. Hvis du trykker her finner du en liste over butikkene. 




RESTAURANTER: 

Hvis man først er i Illinois må man nesten innom Portillo's. Det er fast food som ikke smaker fast food. Elsker Portillo's. 

Corner Street Bakery er en søt kafe perfekt for frokost og lunsj, anbefales. 

Hvis man har lyst på pannekaker kan man besøke Original Pancake House. De har utrolig gode pannekaker i alle mulige smaker og fasonger! 

Min favoritt restaurant i USA er Chipotle, så jeg anbefaler å dra dit. Det er en meksikansk restaurant, og jeg hadde spist der hver dag hvis jeg kunne. 

Hvis du har lyst på sushi har de god sushi på South Coast Sushi Bar. Jeg og Lise spise middag der forrige gang jeg var i Chicago. 



Ellers har de mange andre restauranter også. Alt fra meksikansk til italiensk og amerikansk, det er egentlig bare å lete å prøve seg fram. Jeg er veldig dårlig til å huske navnene på restaurantene jeg har vært på, men jeg har aldri hatt en dårlig opplevelse på restaurant i Chicago, og det er jo en positiv ting. 

TURISTATRAKSJONER:

Hvis man først er i Chicago så må man nesten se The Bean. Det er en stor "bean" dekket av speil slik at byen speiler seg i den. Det er utrolig kult å se på. The Bean ligger i Millenium Park. 

Byen er kjent for The Sears Tower Skydeck, også kalt Willis Tower. Det er en 108-etasjes bygning, og er 420 meter høy. Det som er så kult med Willis Tower er at når man kommer på toppen kan man gå ut i en glassboks å se utover hele byen. Selv har jeg ikke vært der oppe ennå. Vi har dratt til Chicago bare for å gjøre det, men det har vært så lang kø hver gang, og jeg eier ikke tolmodighet.. Jeg skal hvertfall gjøre det før jeg drar hjem! 

Navy Pier er ved Lake Michigan. Det er masse underholdning, utallige restauranter, et stort pariserhjul som gir deg utsikt over hele byen og Lake Michigan, og det er utrolig fint å gå nedover Navy Pier hvis du liker å vandre litt rundt. Jeg anbefaler å ta pariserhjul-turen. Fikk sett utrolig mye av Chicago, var veldig fint. 

Selv har jeg ikke vært der, men mange snakker om at det er utrolig morsomt på Lincoln Park Zoo. Det er en av de fineste dyrehagene i hele USA, den er også den største. Kan nesten ikke gi min personlige mening om dyrehagen, men ut i fra det jeg har hørt et det veldig populært og alle jeg har snakket med som har vært der har anbefalt å dra dit. Hvis man ikke er en stor fan av dyreparker (noe jeg personlig ikke er) anbefaler jeg likevel å ta turen innom Lincoln Park. Det er en utrolig fin park hvor det foregår mye forskjellig. Det er basketballbane, volleyballbane, strender osv. i tillegg til lekeplass og div. 

Ellers så er det mange museum man kan besøke, akvarium og div. andre aktiviteter. Fant en nettside der det står om de forskjellige turistatraksjonene, trykk her for link. 



PARKER OG STRENDER:

Chicago har mange fine parker, og som jeg skrev lenger opp anbefaler jeg å ta turen innom Lincoln Park. De mest kjente parkene i Chicago er Lincoln Park, Millennium Park (hvor du finner The Bean), Grant Park, Burnham Park, Jackson Park, Washington Park, Garfield Park, Humboldt Park, Indiana Boundary Park og Ping Tom Memorial Park. 

Det er utrolig mange strender i Chicago siden Chicago ligger rett ved Lake Michigan. Det er også flere strender i de forskjellige parkene. De parkene som har strender er Rogers Park, Berger Park og Lincoln Park. Det er utrolig mange strender å velge mellom, og det er vanskelig å anbefale noe siden jeg først og fremst ikke har opplevd Chicago om sommeren ennå, og fordi man nesten må velge etter smak og behag. Jeg gleder meg hvertfall utrolig mye til det blir varmt ute slik at jeg kan dra til Chicago på strandtur! 




Jeg håper dere likte innlegget, og at dere ble litt klokere på Chicago. Det er en utrolig fin by, og er virkelig verdt å besøke! Hvis dere har noen spørsmål er det bare å legge igjen en kommentar, så skal jeg svare så godt jeg kan. Vi blogges! 


SMOOTHIE

Du trenger:

- Fettfri naturell yoghurt
- En banan
- Et eple 
- Druer røde eller grønne (ca. 20 stk)
- En halv boks cataloupe melon
- En halv boks honeydew melon
- En pære
- En mandarin
- Frosne jordbær
- Frosne fersken 

Bland alt bortsett fra de frosne bærne i en mikser med yoghurten på bunnen. Miks alt godt sammen før du har i de frosne bærene på toppen. Pleier å ha i ca. 20 jordbær og 10 fersken. Denne oppskrifen tilsvarer ca. 3 smoothies.








 

 


OFF TO SCHOOL

Endelig onsdag! Hadde virkelig sett fram til denne onsdagen fordi jeg trodde vi hadde late start, men der tok jeg vist feil. Måtte dra meg opp av senga 05.45 i morges også - tough life.. Så forresten Paradise Hotel i går, og jeg satt egentlig med fingrene i øra og foran øyene 90% av tiden. Trodde ikke det var flere hjernedøde, egoistiske og kleine folk igjen i Norge etter sesong en, to, tre og fire, men der tok jeg grundig feil gitt. Og da jeg ikke trodde det kunne bli kleinere dukket plutselig Paris Hilton opp, guri meg.  Underholdning er det hvertfall, det skal de ha. 

Nå skal jeg spise resten av frokosten min før snille Ava kommer og henter meg. Vi blogges, ha en fin dag dere! 














TUSEN STRÅLENDE SOLER

Her kommer det et litt annerledes innlegg. Har tenkt å starte dagen med en bok anbefaling. Er veldig glad i å lese bøker, og jeg kan ærlig innrømme at jeg er en stor bok nerd. Blir rett og slett gal hvis jeg ikke har en bok liggende som jeg kan lese i, og jeg elsker den følelsen av å ha gjennomført noe hver gang jeg blir ferdig med en bok. I løpet av dette utvekslingsåret har jeg kanskje lest enda mer enn hva jeg vanligvis gjør, og jeg har blitt like stødig til å lese bøker på engelsk som på norsk. Jeg aner ikke om jeg har mange lesere som liker å lese bøker, men jeg har tenkt å skrive noen bok anbefalinger i ny og ned for å få litt variasjon i bloggingen. Forhåpentligvis vil noen føle seg inspirert til å kanskje lese en bok.   

Boken jeg har tenkt å skrive om er Tusen Strålende Soler. Det er en fantastisk bok. Så langt har jeg lest den fire ganger, og jeg kan godt lese den fire ganger til. Når man først har lest denne boken glemmer man den ikke. Det er en utrolig vakker og sterk historie som virkelig treffer deg rett i hjertet. Historien tar sted i Kabul i Afghanistan; et land ødelagt av krig. Boken handler og fokuserer på vennskapet mellom Mariam og Laila, og deres skjebne som kvinner i et land hvor kvinner er sterkt undertrykt. Boken er delt inn i fire deler. Den første delen fokuserer på Mariam, den og fjerde delen fokuserer på Laila, og den tredje handler om båndet disse to kvinnene knytter. I denne boken får man virkelig en smakebit på hva man må ofre og hvor langt man er villig til å gå for å overleve i krig. 



Den første delen av boken er litt treg, men når man har kommet seg gjennom de første sidene, og begynner å nærme seg part to blir boken bare bedre og bedre, og det blir vanskeligere og vanskeligere å legge den fra seg. Boken er forhåndsvis lett å lese, men kan til tider ha et tungt språk. Boken inneholder også en del symbolikk, men det er ikke vanskelig å forstå. Boken er spennende, provoserende og ikke minst utrolig rørende. Du kommer ikke til å angre på at du leste denne boken! Jeg tror denne boken passer både gutter og jenter fra alderen 16 år og oppover. 




 


BAKEMESTER?

Dette skulle jo egentlig være den store lekse dagen, men det ble den store bake dagen i stedet. Har bakt i hele dag, og jeg har faktisk ikke brent noen ting, og det tror jeg aldri har skjedd før! Bakte eplekake, cupcakes og cookies. Du kan finne oppskriften på cupcakes HER, eplekake HER, og cookies HER









GOD MORGEN

God morgen! I dag er jeg faktisk glad, tenk dere det. Har masse å gjøre på skolen i dag, og denne uken generelt kommer til å bli veldig travel, men sånn er det bare når man har vært syk. Har hvertfall energi til å gjore noe i dag, i forskjell fra i går. Skal hvertfall prøve å holde positiviteten oppe.

I går gjorde jeg ikke stort, og fikk ikke blogget fordi internetten var sinnsykt treg, så jeg kan gi dere en liten oppdatering på min ellers så dystre mandag:
Etter skolen prøvde jeg å skype med mamma men det funket dårlig siden det var dårlig forbinnelse. Prøvde også å gjøre litt lekser, men sovnet ganske fort, og det som bare var "å lukke øynene" endte opp med å bli en tre timers power nap. Ellers dro vi ut for å spise middag i syv tiden, etterfulgt av vår ukentlige mandags handletur. Her tar de alle høytidene på albor, og påsken er intet untak. Påsken har kommet for fult i butikkene, og jeg har vår og påskestemning i hele kroppen. Gleder meg sånn til snøen forsvinner og det blir grønt å fint ute!

Kommer med ny oppdatering senere i dag. Må nesten bruke pc'en til det den er ment å bli brukt til siden vi nesten Aldri med stor A får bruke pc i skoletiden. Kan jo risikere å bli sendt til rektors kontor hvis jeg ikke gjør det jeg skal.. Er sikker på at de sjekker loggen aa hele pakka her. Lastet ned spotify på en av skolepc'ene for noen uker siden og da ble det jo nesten hysteri.

 



Håper alle får en fin dag!

- Pernille

MANDAG; UKENS STYGGESTE DAG

Da er det mandag igjen da. Mandag er kanskje den dagen i uka jeg missliker mest. Til og med mer enn jeg missliker tirsdag og torsdag. Nå har jeg den samme timeplanen hver dag, så jeg burde egentlig hate hver dag. Men jeg prøver så godt jeg kan å se fram til to dager, og det er onsdag og fredag. Helt siden barneskolen har det vært de to beste dagene i uka. I fjor hadde vi fritime på onsdager, og sluttet tidlig på fredager. De to dagene ble automatisk favoritter. Mandag derimot ble ødelagt for alltid etter den traumatiske opplevelsen av å måtte ha MDD fag hver mandag, hele dagen i hele fjor. Tirsdager og torsdager er også ødelagt fordi jeg automatisk assosierer de to dagene med språkfag. Uansett, selv om jeg ikke har MDD fag lenger nå er mandager for alltid ødelagt, og denne mandagen er intet unntak; jeg er rett og slett sur. De rundt meg tror sikkert jeg lider av kronisk PMS.

Så etter å ha sortert tankene mine har jeg funnet ut hva jeg virkelig er sint over, og jeg har skrevet en liste over ALT som irriterer meg i dag (klokken er bare 8.57 ennå)

? Det irriterer meg at naboen har en fuckings hane som våkner til livet ved å gale av full hals klokken 04.00 hver morgen.

? Det irriterer meg at vi har stilt klokken en time fram slik at det vart bekkmørkt da jeg våknet i morges og trodde at klokka var 05.00 istedet for 06.00, og holdt på å forsove meg slik at jeg måtte prioritere; flate ut afrohåret eller spise frokost. Valgte på alle andres øyne vegne å flate håret, og rakk verken å pakke skolemat eller spise frokost og på toppen av det hele glemte jeg penger hjemme. Jeg er forberedt på å kanskje dø av sult i løpet av dagen.

? Det irriterer meg at skolebussen kom 06.53 når den egentlig skal komme 06.51.

? Det irriterer meg at skolebussen ankommer skolen 30 minutter før skolen begynner, og det er rett og slett ingen ting å gjøre. Er ikke dolokk på toalettene, så kan ikke sitte der å gjemme meg en gang.

? Det som irriterer meg mer enn noe annet er disse "barna" jeg må omgås hver dag. Folk dom okkuperer hele gangen, gutter som tøffer seg, folk meg glitteruggs, folk med bling på buksa, folk med knelang tights, folk med slengbukse, folk som går nedover i oppover trappa, folk som går sakte i trappa, folk som snakker om hva mammaen deres mener om ditt og datt, folk som prøver å være kul og "svarer" læreren på en respektløs måte, jenter som snakker høyt om sex i timen og sist men ikke minst folk som smisker med læreren. Har en jente i klassen som ga læreren et eple i dag. Hvem er det som gjør det da? Ble nesten på gråten da jeg så det, hvor desperat går det ann å bli etter en bedre karakter? Guri meg.

? Det irriterer meg når folk ikke tenker selv når vi får en oppgave å spør læreren tusen spørsmål om det ene og det andre. Det må da gå ann å tenke litt selv? Det er kanskje det som irriterer meg mest; at folk flest ikke tenker selv!!

Nå føler jeg meg egentlig ganske positiv! Ønsker alle en fin mandag.

VÅRSTEMNING

God morgen! Nå har jeg virkelig vårfølelse. Da jeg våknet i morgen var det helt lyst ute, snøen hadde regnet bort og fuglene kvitrert. Det var ikke før jeg hoppet ut av sengen at jeg innså at det fortsatt er mars og vinter. Hadde glemt og lukket vinduet før jeg la meg, så det var sikkert -5 inne på rommet mitt. 

I dag, av en uforklarerlig grunn, har jeg bare lyst til å gå tur i naturen, gå på ski osv. Det er det veldig sjeldent jeg har lyst til, så jeg vet ikke hva dette kommer av - kanskje jeg slo meg i hodet mens jeg sov? Jeg savner søndagsturene mamma og pappa bleide å trygle å be meg om å bli med på. Med sekk full av pølser, sjokolade, kakao og appelsin. Akkurat nå er det ingen ting jeg heller har lyst til enn det. I stedet skal jeg tilbringe formiddagen min på lunsj med STS, tjohei som jeg gleder meg..

Jeg tror jeg har kommet til "savn perioden". I følge utvekslingsprogrammet er det normalt å være i denne perioden på høsten, og våren skal vist være den beste tiden på utveksling. Men for meg er det annerledes. Jeg hadde det helt fint i høst, og har egentlig ikke hatt særlig mye hjemlengsel generelt. Men nå kjenner jeg at jeg går rundt og savner absolutt alt hjemme. Jeg er rett og slett bare lei. 


 Ønsker alle en fin søndag! 

- Pernille 


EN "SÅNN" DAG....

I dag har jeg en dårlig dag. I dag hater jeg high school, America og hele utvekslingsdritten. Så jeg satte meg ned å skrev ned alt jeg var sint over, og da jeg skulle publisere innlegget klarte jeg å slette hele dritten, så nå er jeg enda sintere.

I dag i timen sa læreren; "what's wrong with our society?". Jo det skal jeg faen meg fortelle deg, tenkte jeg, men jeg sa ingen ting. Jeg er så lei av hele jævla skolesystemet. Jeg er så lei av high school, herregud dere aner ikke. Jeg går på en skole der et stor antall av elevene er 13 år og har knapt kommet i puberteten.. Ikke nok med det, men 13 år i America tilsvarer 10 år i Norge. Folk flest eier ikke selvstendighet, og det er ikke deres feil. Det er alt for strenge foreldre som behandler 15 åringen sin som en 10 åring, og skolesystemet som ikke gir oss frihet til å ta egne valg. Jeg går på en skole der reglene er en blanding mellom barneskole og ungdomsskole og "mamma" er den som bestemmer absolutt alt.. Jeg er så lei av å bli behandlet som en 15 åring. Jeg er drit lei av å høre ordene; jeg må spørre mamma, jeg vet ikke om jeg får, mamma sier det, mamma sier datt. ER DET INGEN SOM TAR EN AVGJØRELSE SELV HER??? 

Jeg er sikker på at det er mye positivt med high school, men i dag, på en så grå og trist dag som dette, klarer jeg rett og slett ikke å se det positive i noen ting. Akkurat i dag forakter jeg ordet positiv.

Jeg savner å skulke en time uten å bli sendt på rektors kontor. Jeg savner å spise i timen. Og sist men ikke minst; jeg savner å sitte på pc'en hele j*vla skoledagen.

Jeg vil hjem. Det er det eneste jeg vil i dag. Jeg vil hjem å sove i min egen seng. Jeg vil hjem til mamma, pappa og lillesøster. Hjem til verdens beste familie og venner. Jeg vil spise norsk mat i Norge mens jeg snakker norsk. Jeg vil feire påske på hytta som jeg egentlig hater grenseløst. Jeg vil lese norske bøker å se på norsk tv.

Jeg kan ikke beskrive hvor lei jeg er av hele utvekslingsdritten. Jeg føler rett og slett at jeg blir kvalt. Jeg er lei av å få telefoner fra sts om at karakterene mine ikke er brae nok, bli bombadert med spørsmål om jeg ting jeg verken orker eller klarer å svare på. Hvem var det som kom på denne utvekslingsgreia? Noen ganger skjønner jeg ikke hvorfor jeg bega meg ut på dette. Akkurat nå føles det ut som tortur.

Har tenkt lenge på om jeg skal publisere dette patetiske innlegget hvor jeg høres ut som en utakknemlig sur drittunge. Men denne bloggen handler om utvekslingsåret mitt, og dette er også en del av det jeg har opplevd. Det går opp og ned, og i dag var nedturen dypere enn hva jeg var forberedt på.

Men jeg er sikker på at når jeg kommer hjem kommer alt til å være verdt det, håper hvertfall det.

GOD NATT AMERIKA GOD MORGEN NORGE

Tenkte jeg skulle si god natt, men blir kanskje litt rart siden det snart er god morgen hjemme i Norge. Nå sitter jeg i sengen min og koser med Stormy mens jeg prøver å blogge. Er så utrolig koselig å ha han tilbake igjen siden han har vært i Arizona på ferie i tre uker. Akkurat nå ligger han oppå hendene mine og halveis på tastaturet, så er virkelig en utfordring å få blogget. Når Stormy har bestemt seg for å få kos er det helt umulig å gjøre noe annet enn det han forlanger. Han tror at alle i huset spiller kongen befaler, og han er selvsagt kongen. Mer bortskjemt katt enn dette skal man lete lenge etter.

I natt skal det snø utrolig mye, og jeg krysser fingrer og tær for at skolen er stengt når jeg våkner i morgen. Hvis det snør mye over natten i USA blir skolene stengt og elevene får en "snow day". Jeg kan vel egentlig ikke klage på at jeg er utslitt pga. skole så mye som jeg har vært hjemme i det siste pga. kyssesyke, men man kan jo egentlig aldri få nok fridager?



God natt/ god morgen, vi blogges! 

 

- Pernille 


PERNILLEPETTERSEN.BLOPPIS.NO

I dag ryddet jeg i klesskapet, og det er så utrolig mye klær jeg ikke bruker. Jeg hater å kaste klær, men samtidig hater jeg å ha masse ting jeg aldri bruker liggende også. Derfor har jeg bestemt meg for å lage bloppis. Det er miljøvenlig og veldig lurt. På den måten kan man bli kvitt klær man ikke lenger bruker med god samvittighet. 

Bloppis er Norges største loppemarked på nett. På bloppis kan du selge klær, sko, tilbehør og annet motetilbehør. Sjekk gjerne ut bloppisen min (her). Så langt har jeg ikke lagt ut så veldig mye, men det kommer mer etter hvert. 






- Pernille 


LISEBESTI

Kom hjem fra frokost med Ava, Lauren, Britany og Margot for noen timer siden, og jeg er fortsatt mett.. Amerikansk frokost er som en norsk middag. Her snakker vi tre pannekaker, masse bacon, egg, pølser, omelett and the list goes on. Porsjonene er så ufattelig store. Lise måtte nesten oppleve amerikanske pannekaker før hun drar. 



>




- Pernille 


BILDER FRA GÅRSDAGEN















En kveld som sent vil glemmes. 


PARTYING WITH DRAMAQUEENS

Etter vi hadde vært på shopping i går ble vi randomly invitert til en fest, siden vi ikke hadde stort annet å gjøre bestemte vi oss for å dra. Etter mye om og men, med andre ord; dusje, finne klær, sminke seg osv. kom vi oss til festen klokken 23.30. Jenter ass.. Da vi ankom festen var det kanskje 30 personer der og ganske god stemning. Vi ble fort kjent med masse folk, og hadde det ganske gøy. Utover kvelden var det to jenter som begynte å lage en del drama, og de drepte mer eller mindre hele stemningen. Aldri i hele mitt liv har jeg vært vitne til noe så sykt. De jentene ga ordet drama en helt ny betydning. I tillegg var det en jente som faket en heroin overdose, og det skapte jo så klart en del drama også. Jenter kan være ganske skumle, jeg ble vertfall redd som faen. 

Vi endte opp med å sove over hos de som hadde festen og dro hjem i dag morges. Måtte så klart innom mcern for frokost først. Tror vi kom oss hjem rundt ni i morges, og det var fantastisk deilig å sove i sin egen seng. I dag har vi sovet, chillet masse og spist en god del mat. Perfekt lørdag spør du meg. Ava kom nettopp, og nå sitter vi egentlig bare og spiser mer mat selv om magen sa stopp for en time siden. 



Ha en fin lørdag dere! 


7 MÅNEDER

Nå er det 1. mars allerede, var det ikke januar for bare noen uker siden? Det er helt absurd hvor fort tiden går. Jeg har hatt føttene mine plantet på amerikansk jord i 212 dager, og det er 103 dager til jeg setter meg på flyet hjemover. Jeg klarer egentlig ikke helt å forstå at jeg har vært borte i syv måneder allerede. Jeg klarer hvertfall ikke å forstå at det er tre måneder igjen! 

Så klart gleder jeg meg til å klemme venner og familie hjemme, sove i min egen seng og spise norsk mat, men samtidig er det så utrolig mye jeg kommer til å savne her. Jeg bor i et fantastisk hus med to fantastiske mennesker som jeg har blitt veldig glad i. Jeg må også si at jeg har blitt bittelitt bortskjemt siden vforeldrene mine har en helt annen livsstil enn hva jeg er vant til. Jeg har også fått gode venner her som det kommer til å bli kjempe leit å si hadet til fordi jeg ikke vet når jeg får se dem igjen, de reiser jo alle på college etter sommeren. Hvis jeg lager to lister med ting jeg savner i Norge, og ting jeg kommer til å savne her tror jeg listene vil ha sånn ca. like mange punkt, og det er jo egentlig en positiv ting. Det betyr jo bare at jeg har det bra både hjem og her. Men selv om borte er bra, så er alltid hjemme best. 

Februar er den måneden som har flydd forbi fortest. Startet måneden med å dra på roadtrip til Arizona, det var valentines day, har vært i Chicago, har hatt nacho kvelder, Ane var her å la over, hadde fest, har hatt mitt første track meet og jeg har hatt besøk av Lise. Det har vært en veldig innholdsrik måned egentlig, og sett bort i fra at jeg fikk kyssesyken har jeg hatt det veldig moro. I februar må jeg nesten slenge på månedens verste øyeblikk - alt kan ikke bare være positivt. 

Månedens lykkeligste øyeblikk var så klart da jeg så Lise igjen, og ikke minst se de norske godisene hun hadde med! 



Månedens mest minnerike øyeblikk var da vi stoppet i New Orleans på vei til Arizona og overnattet der. Det var sinnsykt gøy å gå i gatene. Det var utesteder, strippeklubber, masse yalla butikker, musikere og dansere i gatene - masse intrykk. 



Månedens beste øyeblikk var pool partyet vi hadde forrige fredag, hadde det skikkelig morsomt! 



Månedens værste øyeblikk var mitt første track meet. Holy cow jeg håper jeg aldri har nøtt til å gjøre det igjen.. Du ser det på bilde, det der er jeg rett og slett ikke skapt for. 



- Pernille 


TRUTEMUNN

God morgen dere! Vi har fri fra skolen i dag, og jeg, Ava og Lise har planlagt å dra til woodfield mall som er et stort kjøpesenter ca. 45 minutter unna der jeg bor. Jeg skal legge igjen bankkortet mitt hjemme, tørr ikke å bruke mere penger på shopping nå.. Jeg får være personlig shopping assistent for mine shoppegale venninner i stedet. 

Nå skal jeg straks hoppe i dusjen før jeg skal slå ihjel litt tid ved å gjøre div. skolearbeid. Har vært hjemme fra skolen to dager denne uken pga. kyssesyken, og har en del skolearbeid og ta igjen.. Litt kjipt, men det må gjøres. VI blogges senere i dag!



 - Pernille 


EN SKOLEDAG PÅ ST. CHARLES NORTH

Jeg er så treig. For en evighet siden fikk jeg spørsmål om jeg kunne lage et innlegg om hvordan skoledagene mine her er. Har siden jeg fikk spørsmålet prøvd å samle en del bilder osv. til dette innlegget, men nå har jeg klart å ødelegge iphonen min, så sitter ikke igjen med så veldig mange bilder. Får bare gjøre det beste ut av det, har tross alt sett ut som en idiot de gangene jeg har tatt bilde i timene uten å sette på lydløs, eller de gangene jeg har glemt å slå av blits. De må tro jeg er forelska i læreren eller noe der jeg sitter og tar bilder, lol.

For de som ikke viste det så er det elevene som går til de forskjellige klasserommene her, så det blir utrolig mye gåing i løpet av en dag. Vi har bare 6 minutter på å komme oss til et klasserom til det neste, og det er sykt slitsomt hvis rommene er i forskjellig etasje eller på motsatt side av skolen.. Jeg er veldig heldig som har klasserommene mine veldig nærme hverandre. Vi har ikke en fast klasse som i Norge. Her er det en ny klasse i hvert fag.

Jeg prøver å starte dagen min 05.45, men det ender som oftest med at jeg drar den feite ræva mi ut av senga 06.00. Er alltid sykt stresset om morgen, men jeg klarer ikke å stresse, og jeg sover gjerne 15 minutter lenger i stedet for å sminke meg - det har blitt en stygg uvane. Tar ofte bussen til skolen, men noen dager er vennene mine snille og henter meg. Hvis jeg tar buss må jeg gå dit bussen henter meg ca. 06.45. Går som oftest dit i halvsøvne, bussen er nesten alltid full, og jeg blir nesten alltid sittende sammen med en feit meksikansk gutt som fiser hver gang bussen kjører over en dump i veien. Det positive med å ta bussen her i forskjell til Norge er at det ikke er glade dramaelever på bussen som snakker og ler, her er det helt stilt - takk Gud for det. 




Pleier å ankomme skolen rundt 07.00, og da har jeg 20 minutter å slå ihjel før skolen begynner. Pleier som oftest å henge i kantina med Lauren og Ava eller være i biblioteket osv.



I første time (7.20-8.07) har jeg geometri med Ms. Olson. Hun er en utrolig grei og flink mattelærer, hun har faktisk fått meg til å forstå matte. Jeg liker at de bare tar for seg et tema hvert år, så i år har jeg bare geometri. Vi begynner alltid hver time med en "warm up", etterfulgt at gruppeoppgaver som vi snakker om på slutten av timen. Jeg har aldri likt å jobbe i gruppe, men etter å ha jobbet masse i gruppe i år har jeg faktisk begynt å like det, og jeg har forstått mye mer enn hva jeg ville hvis jeg hadde jobbet alene. Etter timen pleier jeg å møte Lauren og Ava å gå til neste time sammen. 



I andre time (08.13-09.03) har jeg engelsk 11 sammen med juniors (jeg er senior). Timen starter alltid med at det blir lest opp "announcements" på radioen om alt mulig om ting som skjer på skolen. Etter announcements må alle reise seg å holde høyre hånd over hjertet og snu seg mot det amerikanske flagget i klasserommet mens vi må si følgende; " I pledge allegiance to the Flag of the United States of America and to the Republic for which it stands, one nation, indvisible, with liberty and justice for all". Etter det kan timen begynne. I engelsk har vi som oftest en bok vi leser og som vi må analisere å skrive oppgave om. Vi gjør egentlig det samme som i norsk vg1 bare på engelsk. 



Etter tredje timer har jeg studyhall fra 09.09-09.56, og det er egentlig dagens høydepunkt. Studyhall er på en måte en fritime under tilsyn hvor du kan gjøre hva du vil så lenge du er stille. Pleier å gjøre lekser, sove eller få et pass til å gå til biblioteket slik at jeg kan sitte på en pc der. De første ukene hadde Ava samme studyhall som meg så da pleide jeg å sitte sammen med henne, men hun ble byttet til en annen time så nå er jeg ganske loner. 



Fjerde time (10.02-10.49) har jeg 2D media som er en kunst klasse. Vi gjør egentlig ikke så veldig mye annet enn å tegne, så det er en chill klasse. Læreren er også litt rar. Hun snakker mest om yoga, og puste riktig osv. i timene. 

I femte time (10.55-11.42) har jeg psykologi, som er veldig vanskelig men samtidig en veldig interessant klasse. I fjor var oceanography den klassen jeg slet mye med, og jeg har på følelsen at psykologi vil bli den vanskeligste klassen dette semesteret. Det er så mange begrep som må pugges og så mye å huske på for den lille hjernen min... I denne klassen blir vi utdelt et hefte som vi gjør sammen i timen mens læreren går gjennom en power point. Vi bruker også å se mange videoklipp av forskjellige eksperimenter innen psykologi. 



Sjette time (11.48-12.35) har jeg US history, som kun handler om amerikansk historie. Det er langt mer komplisert enn hva det høres ut som. Vi er heldigvis ferdig med 1700 og 1800-tallet, og holder på med USA under 1. verdenskrig nå, noe som faktisk er ganske enkelt. Akkurat nå har vi noe som heter DBQ, tror det står for document based question eller noe sånt. Alle får utdelt et spørsmål og 11 dokument for å hjelpe til å besvare spørsmålet. Så skal vi skrive en slags stil. Læreren min i US history er så utrolig kul, jeg digger henne. Hun pleier å ha på seg strikket kofte som hun har bestilt på internett fra Norge. 



Syvende time (12.41.13.28) har jeg egentlig halv studyhall og lunsj, men siden jeg ikke er særlig god i matte går jeg til math lab og får hjelp i matte i stedet. 



Åttende time (13.34-14.21) har jeg gym, og det er dagens siste time. Da må man ha på en vakker blå uniform.. Selv om uniformene er "nye" hvert år lukter min død. Jeg har vasket den hundrevis av ganger men det ser ikke ut til at lukten vil forsvinne. I gym er det veldig enkelt å få A. Det eneste du trenger å gjøre er å møte opp til timen i uniform og "delta" så godt du kan. Her svetter vi heller ikke i gymmen, og hvis du skal være så uheldig og faktisk svette er det ingen dusjer. Du har 10 minutter til å bytte klær, ordne deg å gå til neste time etter gym - stress. Har desverre ingen bilder av meg selv i min vakre uniform.. 



Etter skolen har jeg track and field som begynner 15.00 og det varierer litt hvor lenge det varer. Som oftest varer det mellom to og to og en halv time. Vi jogger mellom 5-10 kilometer etter skolen hver dag uansett vær.. Når vi er ferdig å jogge sprinter vi noen ganger fram og tilbake før vi strekker ut og har styrke i ca. en time. Akkurat nå har jeg ikke lov til å trene pga. kyssesyken, og jeg vet ikke når jeg har lov til å komme tilbake, så vi får se litt hvordan det blir. 

Sport i skolen er veldig viktig for amerikanerene, og de fleste blir igjen etter skolen for å trene med laget sitt. Mange av foreldrene vil at barnet deres skal bli flinke i en sport slik at de kan få et scholarship (stipend) slik at det blir billigere å betale college. Personlig har jeg egentlig mest lyst til å dra hjem etter skolen, og tar ikke disse sport greiene så veldig alvorlig, men det er veldig hyggelig å være på et lag og bli kjent med nye mennesker. 



- Pernille 


AMERIKA vs NORGE

For en stund siden hadde jeg en spørsmålsrunde hvor jeg fikk spørsmål om hvordan skolesystemet her fungerer og litt om ungdommene her osv. Har prøvd så godt jeg kan å svare på spørsmålene gjennom dette innlegget. Nå har jeg vært her ganske lenge, og på den tiden jeg har vært herr har jeg hatt god tid til å bli godt kjent med den amerikanske kulturen. Man skulle tro at mye er likt det hjemme, men det er faktisk utrolig mange forskjeller mellom Norge og Amerika. Her har jeg skrevet et innlegg over de største forskjellene mellom high school og vgs, og litt om forskjellene mellom norske ungdommer og amerikanske ungdommer. 

På min high school starter skolen 07.20 og slutter 14.21, så jeg tilbringer like mange timer på skolen her som i Norge. Her låses alle dørene 07.20 slik at ingen kan komme inn på skolen, og hvis du velger å forlate skolen i løpet av dagen kommer du deg ikke inn igjen. Dette er pga. de mange skytingene de har i USA. I high school har man heller ikke lov å oppholde seg et sted alene uten tilsyn av lærer på skolen. Et eksempel er en gang jeg hadde masse lekser, og satte meg i en pad (et åpent rom med stoler og bord) for å gjøre skolearbeid i stedet for å gå til lunsj. Da kom en av vaktene (det står en vakt i alle gangene på skolen) og kjeftet på meg pga. at jeg ikke var under tilsyn. Jeg ble jo skremt og helt fra meg, jeg skulle jo bare være flink å gjøre lekser. Hvis du forlater klasserommet under en time for å gå på do etc. må du ha et pass fra læreren som sier at du har tillatelse. Hvis du ikke har et pass vil mest sannsynlig en av vaktene i gangene stoppe deg å gi deg en advarsel, veldig skremmende spør du meg - liker ikke å bli kjeftet på.. En annen forskjell er at en skoletime varer i 40-45 minutter, det klager jeg selvsagt ikke på. Vi har 8 klasser om dagen inkludert lunsj og studyhall (fritime), og jeg synes at skoledagene går ganske fort.

Man har en veldig stor frihet til å velge klassene man vil ta selv, og skolen min har et veldig stort utvalg, noe som gjør mange av klassene mye morsommere. Karaktersystemet er også veldig annerledes. Her har de prosent, noe som gjør at hvis du mister en prøve kommer til karakteren din til å gå kraftig ned. Hvis du er borte fra skolen en dag mister du også utrolig mye siden lærerne her er veldig effektive, og man lærer mye på bare en skoletime. For meg er det en evig kamp å ha C som tilsvarer en norsk 4 i alle fag. Den aller største forskjellen mellom high school og vgs (synes jeg) er lærerne. I Norge har jeg aldri følt at lærerne har engasjert seg i skolearbeidet, og til tider har jeg følt at læreren min interesserer seg mindre i faget han/hun underviser enn hva jeg gjør - da er det ille. Her liker lærerne jobben sin, mange av dem er unge, og de vil bruke fritiden sin på å hjelpe deg å bli bedre i faget hvis du sliter. Jeg har ikke noen negative opplevelser med noen av lærerne mine, de er utrolig flinke i yrket sitt alle sammen, og sett bort i fra at jeg generelt er dårlig på skolen har de lært meg mye. Det er aldri et problem å ta en prøve på nytt eller å få en ekstra dag på et prosjekt eller en innlevering. 

Hvis du er hjemme fra skolen en dag eller skulker en time ringer skolen hjem til deg, noe som er veldig plagsomt. Hvis du har mistet for mange timer blir du tatt med inn til rektor. Det er utrolig skremmende. For noen uker siden kom en av vaktene inn i klasserommet mitt å ga meg en blå lapp hvor det sto "deans office". Hjertet mitt begynte med en gang å slå kjempe fort. Det som var mest nervepirrende var at jeg ikke viste hva jeg hadde gjort galt. Vakten ba meg bli med han, og vi begynte å gå mot rektors kontor. Da jeg kom inn til rektors kontor ble jeg fortalt at jeg hadde glemt å sjekke inn til math lab to ganger og ble derfor skrevet opp på lista for gjensitting - noe så tragisk. Viftet litt med øyenvippene, lagde en ekstra norsk aksent på engelsken og sa; "oh my, I'm so sorry. I'm foreign exchange this year, I promise it won't happen again". Tror rektor syntes litt synd på meg, for dagen etterpå sto jeg ikke på gjensittings lista lenger. Føler å si "I'm foreign exchange" har hjulpet meg i mange situasjoner. 

På high school har de klassetrinnene freshmen (9.), sophomore (10.) , junior (11.), senior (12.). De yngste elevene på skolen er 14 år, og personlig blir jeg utrolig lei av å gå på en skole sammen med elever som er to år eldre enn lillesøsteren min. De er veldig umodne, og det er flere ganger om dag at jeg ser elever som ser ut og oppfører seg som om de hører hjemme i 6. klasse. Det er en veldig stor skole. Det er nesten 3000 elever, så det er utrolig mye sladder. Se for dere Verdal x 10, så ille er det. I en av klassene mine sitter jeg på samme bord som tre jenter som tydeligvis vet alt om alle, og siden jeg ikke vet hvem noen på skolen er aner jeg ikke hvem de snakker om, men jeg har hvertfall fått med meg at her vet virkelig alle alt. Det går rykter om så utrolig mye rart. Selv har jeg fått høre at det gikk rykter om at jeg hadde flyktet fra den forrige familien min, og gjemt meg fra dem i flere dager (noe som ikke stemmer i det hele tatt), og at jeg hadde vært i en slåsskamp i gymmen, det stemmer heller ikke.. 

High school er helt klart litt strengere, og jeg synes egentlig det kan sammenlignes med ungdomsskolen i Norge. Dette resulterer i at amerikanske ungdommene er langt mindre selvstendige enn norske ungdommer, og ikke bare på skolen med hjemme også. I Norge har de fleste ungdommer et forhold til foreldrene sine hvor man i stor grad kan ta de fleste avgjørelser selv og blir sett på og behandlet som en voksen. Her blir man sett på som et barn mye lenger, og det er foreldrene som bestemmer. Det er ingen hemmelighet at norske ungdommer diskuterer til de får viljen sin og ikke ofte tar nei for et nei. Jeg opplever at de fleste ungdommene her har mye mer respekt for foreldrene sine, og forventer at de vil ta avgjørelser for dem. Mange av vennene min har også en curfew (innetid) for ukedager og helger, noe jeg ikke er vant til hjemme. Jeg husker jeg hadde innetider i 8ende og 9ende, og måtte være hjemme klokken 9-10 i ukedagene og 11-12 i helgene. Disse innetidene gjelder for mange ungdommer på min alder her nå. Jeg er veldig heldig som har vforeldre som gir meg masse frihet, og som ikke setter strenge regler. Den første vfamilien jeg bodde hos tillot meg ikke å møte venner verken i ukedagene eller i helgene, og hverdagen min der gikk mer eller mindre ut på å holde vfaren min med selskap. Hos familien jeg bor hos nå får jeg tilbringe dagene mine med hvem jeg vil og jeg får lov til å være med å ha venner over når som helst. Reglene jeg har hos "foreldrene" mine her er veldig likt reglene jeg har i Norge, og det er vel egentlig ganske uvanlig siden amerikanske foreldre er strengere enn norske foreldre. 

Jeg håper jeg fikk besvart spørsmålene. Hvis dere har noen spørsmål om high school kan dere bare legge igjen en kommentar i kommentarfeltet, så skal jeg svare så godt jeg kan! 




- Pernille 

 


VGS...

Da jeg våknet i går morges så jeg på datoen som viste 26. februar, og tenkte for meg selv at det var noe jeg skulle huske. Senere på dagen kom jeg på at søknadsfristen for å søke på vg3 er 1. mars, og ble så klart super stresset. Nå har jeg endelig søkt, og jeg sitter igjen med en deprimerende følelse. Alle vennene mine her er jo seniors og er ferdig med high school i år, men jeg, jeg skal hjem til Norge å gå et år til..

Søkte studiespess på Verdal vgs, så blir nok det jeg kommer til å gå neste år.. Har tenkt lenge på om jeg skal fortsette på Inderøya eller ikke, og har bestemt meg for at jeg ikke skal gjøre det. Men, det betyr ikke at jeg skal slutte å danse, jeg bare legger dansingen på hylla for et år. 

Det er så utrolig vanskelig å vite hva man skal søke og hva man skal bli. Har brukt hundrevis av timer på å tenke på dette. Husker da jeg gikk i 8ende og hadde alle planene klart. Skulle gå tre år på Inderøya, også skulle jeg gå balletthøgskolen i Oslo. Men sånn blir det altså ikke. Aner ikke hva jeg skal studere, eller hva jeg skal bli. Kanskje jeg bare skal slutte å tenke på det og satse på at alt bare raser ned i hodet på meg en dag, også ordner alt seg. For alt jeg vet kommer jeg til å jobbe i kassa på Bunnpris til jeg bruker bleier og trenger rulator for å bevege meg bortover butikkhyllene. . 



Blir så frustrert....

 

- Pernille 


HER BOR JEG

Satt på vforeldrenes sin pc, og da kom jeg over disse bildene av huset utvendig. Har bare vist bilder av huset innvendig før, så her kommer det et par bilder av framsiden og baksiden av huset! 





- Pernille 

Les mer i arkivet » Mai 2016 » Mars 2016 » Februar 2016
hits